Ganske så innholdsrike dager og uker ...

Jeg har vært på julebord, mistet telefonen min, vært på vigsling av ny kirke, vært i bryllup, tatt min del av juleforberedelsene, hatt jul, kledd av og båret ut juletreet igjen og er nå nærmest reiseklar for tur til Nord-Norge. Ja, sånn gikk nu dagan ... som det kan sies på min dialekt:)

Imidlertid innser jeg at blogging er kunsten å kunne fange øyeblikkene og si ting med få ord. Dette sliter jeg med ... enten blir det altfor detaljert eller altfor summarisk. Og selvfølgelig altfor sjelden i tillegg!

Tur til Nord-Norge på denne årstida kan værmessig være en mangeartet opplevelse. Men min mor fyller 80 år 9. januar, og ettersom hun planlegger å feire med sine nærmeste 30. desember, er det bare å la det stå til. Første etappe starter hvertfall kl 1100 fra Sola til Gardermoen, neste etappe fra Gardermoen til Evenes med ankomst ca 1530 og så siste etappe i leiebil fra Evenes til Bø! Særlig denne etappen kan bli utfordrende.

I Vesterålen er det vanlig å snakke om korte dager og lange dager ... målt i forhold til mengden dagslys. Mildvær og bar mark tilsier noenlunde dagslys i 4 - 5 timer på denne tida av året. Alle

vet at sommeren kompenserer på en god måte:)

Ettersom jeg reiser uten PC'en nordover, er dette temmelig sikkert siste innlegg i 2008. Jeg har ikke forsøkt mobilblogging og tviler på at jeg blir å forsøke på denne turen. Så takk for i år!

Torbjørn

Det var sikkert sjarmerende ...

... å vente på oppdateringer om likt og ulikt i den tida brevskriving var kommunikasjonsmiddelet med stor K. Imidlertid synes jeg blogging er en ypperlig måte å holde seg oppdatert på ... enten det gjelder barn, barnebarn eller andre ... både kjente og kjære;) I dag da jeg åpnet bloggen min i tanker om å yte et lite bidrag, kom jeg tilfeldigvis til å se på mitt forrige innlegg. 1 kommentarer stod det faktisk! Aldeles nytt for meg!

Kommentaren var fra Nina ... som jeg altså er gudfaren til:) Jeg vet ikke hvor lenge det er naturlig å kalle seg slikt, men uansett var det kjempekoselig. Og jeg husker faktisk da Nina ble døpt!! Etter en rask research via bloggen til Kjersti skjønte jeg hvordan Nina hadde funnet meg igjen. Så til deg Nina: Tusen takk for kommentaren. Du har en fin familie:)

Sånn i skrivende stund tenker jeg at blogging er minst like sjarmerende som Amerikabrevene ...

Da jeg blogget forrige gang, tenkte jeg at neste innlegg skulle handle om tvillingene, Anna og Brage:) Nå kom jeg litt ut av det på grunn av kommentaren fra Nina. Så derfor skal jeg sette inn et bilde av huset jeg bor i, slik at du Nina i det minste kan ha litt peiling. I andre etasje i lavblokka til venstre.

Torbjørn

Min farsdag ...

... kom også på en søndag i november, men noe seinere enn det som er vanlig:) Men hva gjør vel egentlig det?

Mitt barnebarn nr. 2, Embla på 4, hadde lovt meg farsdagsfeiring når jeg kom på besøk til Saltnes. Hun hadde også lovt at hun og mammaen skulle hente på flyplassen på Rygge. Slik ble det også, faktisk ... som hun pleier å si:)

Rett nok sov hun da jeg kom inn i bilen. Men hun lot seg vekke og holdt meg i handa fra Rygge til Saltnes. Farsdagsfeiring ble det både lørdag 22. og søndag 23. ... hjertesjokoladekake med stjerneskudd og svartbrus som hun sier, Pepsi Max.

Barnebarn er noen herlige skapninger. Hva som ligger i det, lar seg ikke forklare med få ord. Jeg tror det er riktig å si at det bare må oppleves:)

Torbjørn

Som oftest tror jeg det beste ...

For å filosofere litt over overskrifta ... Kan det bety det samme som å ha god tro, være i god tro, være godtroende, ha et positivt utgangspunkt, være tålmodig ... ? Jeg har ingen fasit, men tenker at det handler om noe/litt av det samme ... å være naiv av en eller annen grad rett og slett. For jeg er jo det:)

22. august la jeg båten ut for salg på finn.no. I nesten tre måneder har jeg bortimot daglig vært innom annonsen for å følge med på interessen ... målt i antall besøk. Antall besøkende er i overkant av 2.700, men ikke én eneste har ringt for å melde sin interesse for båten:) Jeg har ikke mistet troen likevel!

Da elevnettet lå nede, ble det stort sett daglig gitt beskjed om at "friskmelding" ikke hadde funnet sted. Jeg var likevel innom datarom med elever for å prøve ut ideer m.v.. Det er hvertfall viktig å bevare troen, tenker jeg. Det er også viktig med en slik egenskap når en arbeider med barn eller ungdom. Læring tar i høyeste grad tid ... laaaang tid.

I voksen alder har det kommet for meg mer enn én gang at de såkalte gode, gamle dager slett ikke var så gode ... hvertfall ikke for de elevene som hadde problemer med lærdommen. Jeg husker fremdeles mange lærerutsagn som aldeles ikke levnet svake elever mye håp ...

Torbjørn

Digitalt oppegående igjen ...

En viktig del av variasjonbredden i undervisning/elevaktivitet er dermed på plass igjen. To uker med ustabilt (helt ubrukelig) elevnett var mer enn nok! Jeg håper det blir lenge til neste gang.

Jeg skulle gjerne vært deltaker i et digitalt nettverk der ideer kunne utveksles. Dessverre er jeg ikke det, så derfor blar jeg rundt for å finne ideer til forbedringer av det jeg holder på med. I så måte er en del blogger viktige. Der har jeg hentet tips om gode gratisprogrammer og om hvordan de kan brukes i undervisninga. Så takk til dem det gjelder:)

I norskklassen min er det store individuelle forskjeller mellom elevene med hensyn til faglig ståsted. Selv om det ikke føles umulig å differansiere, kjenner jeg noen ganger på at de som er kommet lengst, tidsvis blir gående på tomgang. For å bøte på dette har jeg innhentet tillatelse fra ledelsen til å kunne sende elever alene til et mindre datarom der de kan arbeide digitalt med nye utfordringer. Så langt har jeg styrt aktiviteten mot sammensatte tekster.

Til uka planlegger jeg å la elever få anledning til å utprøve gratisprogrammet GoAnimate. Jeg tenker at å la elever forsøke å lage en liten animasjonsfilm med utgangspunkt i et tema vi har jobbet med, kan være å lage en nyttig knagg til å "henge lærdommen" på. Vi får se om det lar seg gjøre. Tips om programmet er selvsagt hentet fra fagbloggerne. Jeg har litt "haikerfølelsen", men det får jeg forsøke å leve med.

Torbjørn

PS. Bildet er av elever i "glassgården" første skoledagen nå i høst.

Det er bortimot ødeleggende ...

... når teknikken svikter en. Slik det har skjedd på vår skole i omtrent ei uke nå. På 9. trinn jobber vi med sammensatte tekster i norskfaget. For at elevene skal kunne praktisere "oppskriftene" vi lærere har produsert og gitt inføring i, er vi ganske avhengige av tilgang til PC'er. Første trinn i så henseende er jo å booke datarom som klaffer med timeplanen. Jeg har følt meg aldeles tilfreds flere ganger den siste uka for å ha lyktes med det.



Elevnettet har imidlertid vært så ustabilt at det har vært temmelig umulig å gjennomføre de planlagte timene på datarom. Dermed har lite gått etter planen, og en har måttet ty til B - planene i altfor høy grad.



Når jeg tenker etter, har jeg opplevd flere "digitale nedturer" den siste uka. For det andre er elevnettet sperret for nedlasting av programvare. Og så jeg som sikkert hadde stjerner i øynene da jeg foredro om gratisprogrammet PhotoStory:-/ For det tredje ble GIMP-kurset i morgen avlyst.



For å kunne få til noe likevel har jeg forsøkt å sette meg inn i et annet program ... Jumpcut.com. Jeg ser ikke bort fra at dette kan gjøre tjenesten da det er webbasert og altså ikke behøver å lastes ned. Om bare elevnettet kommer i drift igjen ... Som i livets mange situasjoner ellers: Det gjelder å ha troen!

Men mye energi brennes ... forhåpentligvis for noe:-/

Torbjørn

Jeg kunne sagt mye om meg selv ...

... hva angår uttrykksmåter, gjentakelser m.m. Jeg avstår fra det, men føyer likevel til at jeg har redigert forrige innlegg ut fra følelsen av å snakke så mye med meg at det ville ikke blitt forstått av andre. Jeg har neppe mange .. om noen .. lesere:)

Behovet for å gå videre er imidlertid til stede. Og jeg ser fram til å lære mer ... av elever og av andre kloke mennesker. Den første anledningen kommer på onsdag: To kolleger, jeg og forhåpentligvis lærere fra andre skoler skal være tilhørere på et kurs i GIMP som Elen Instefjord og Jostein Tveite fra HSH skal ha på vår skole. Som ledd i en kursrekke i regi av Lærende nettverk 3 i Rogaland (LN3).

I KOH (tidligere forming) ... som i alle andre fag ... er de fem ferdighetene sentrale i læreplanen. En av flere aktiviteter i den sammenhengen er å lage en animasjonsfilm ... en reklamefilm på minimum 5 sek er oppgaven på 9. trinn. Med meg som lærer! Det er ikke min fortjeneste at det går rimelig bra.

For å få dette til bruker vi en ca 10 år gammel versjon av Paint Shop Pro + Animation Shop (tror jeg det heter). Det er ikke alt vi får til, vi er i stand til å forklare! Kanskje kan GIMP være et tjenlig alternativ ... gratis er det attpåtil. Forventningene til å lære og kanskje også stifte bekjentskap med et tjenlig programvarealternativ er så absolutt til stede! Æ gler mæ te onsdagen ...

Torbjørn

Rimelig digital fra morgenen av i dag ...

... faktisk, for å si det med Embla:)

Jeg inviterte 9c sammen med 9 d til 1. time i auditoriet der jeg gikk gjennom hovedområdet sammensatte tekster. Videre generelt om opphavsrett og åndsverkslov som "begrensende faktorer" i forhold til kopiering og bruk av tilgjengelig materiale. Før jeg slapp meg mer løs i forhold til gratisprogrammet PhotoStory og nettstedet CreativeCommons.

På 9. trinn jobber vi for tida med massemedier i norsk. For å lære om disse, men også fordi det er en grei innfallsvinkel til sammensatte tekster. Så langt er min erfaring at så lenge elevene får lov til å være aktive utforskere, leverer de også resultater. Jf. den gode timen jeg mimret litt om i går ... Jeg innbiller meg at timen i dag morges ble rimelig god for både elever og lærere.

Nå er det ikke slik at jeg oppfatter meg selv som noen verdensmester verken innenfor massemedier eller sammensatte tekster. Det er nok heller slik at jeg forsøker å "synge med den stemmen jeg har". Likevel har jeg gjort meg noen tanker om behovet for kompetanseheving innenfor for eksempel hovedområdet sammensatte tekster. Det er dessverre ikke slik at tilårskomne fagutdannelser alltid holder mål i forhold til nye læreplaner og nye temaer .. særlig ikke om elevene forutsettes å uttrykke seg digitalt.

Torbjørn

I utvikling eller ....

Jeg får tro på mine egne hensikter fra i går om å gjøre bloggen min mer levende. Hva er da mer naturlig enn å la innholdet være aktuelt, for ikke å si dagsaktuelt? Jeg må gjøre min hverdag .. arbeidsdagen .. til en del av bloggen min:)



Mange ganger har jeg tenkt på hva som er den gode timen i jobben .. den jeg er fornøyd med, eller den elevene er fornøyde med? Det går nesten ikke an å være uenig:) Jeg gjør hvertfall alt jeg kan, for at elevene skal være fornøyde på veien mot kompetansemålene.



I dette arbeidet har jeg hatt både glede og inspirasjon av bloggen til Leif Harboe. Fra bloggen hans går det allehånde tråder til andre sine blogger, programvare m.m. For eks. til denne: http://www.aitel.hist.no/~svendah/FoU/digitest.php#hvorfor

Denne uka har vært ganske krevende forresten ... mange omdisponeringer pga at 10. kl er ute og mottar informasjon om mulige utdanningsveier. Men i disse tider er det i grunnen godt å ha en relativt trygg arbeidplass.

Torbjørn

Jeg lar meg imponere av andres blogger ....

Noen ganger av informasjonsmengden i "fagbloggene", både det bloggerne produserer selv og lenkingen til allehånde ny og relevant informasjon. Andre ganger imponeres jeg av det vakre og vare samspillet mellom tekst, bilder og ulike effekter i "hverdagsbloggene". Den siste kategorien representerer gjerne vel så mye tanke og ettertanke som den første ... tenker jeg.

I grunnen vet jeg ikke helt hvilken kategori jeg tilhører ... en slags "grovsmed". Det er i alle fall et faktum at jeg opplever egen produksjon som både kjedelig og livløs. Derfor har jeg begynt å tenke på om jeg kan gjøre grep for å vitalisere bloggen min en smule. Ingen beslutning er tatt, men kanskje jeg skulle forsøke med noen lenker jeg også? Vi får se ...

Enn så lenge nøyer jeg meg med et høstbilde fra nord ... dog fra en annen høst enn denne.

Torbjørn

Er det for noe, eller er det for ingenting ....

.... at man snakker med seg selv. I yngre år var det helst slik at det var noe i veien med de som snakket med seg selv. Når en selv er "der" liksom, da er det ikke noe å snakke om ...

Jeg har ofte tenkt på hvordan kulturen i mange fiskerisamfunn har motarbeidet sin egen utvikling og overlevelse ... som når fedre har sagt til sine sønner at dere skal gjøre noe annet når dere blir voksne enn å gå i fiskerbåten. Eller når høvedsmannen har stått i styrehuset så lenge at sønnen er blitt for gammel til å ville lære og føre livsverket videre. Selvsagt er bildet langt mer innviklet og komplekst enn dette, men jeg tror jeg har et poeng, faktisk.

Det er hvertfall et faktum at de aller fleste av mine jevnaldrende også har forlatt heimkommunen. Derfor har jeg ikke så mange utenom egen familie å besøke. Sommerstid er det imidlertid ganske annerledes. Da fylles både de ubebodde og de bebodde husene opp ... nesten hver især med sin dialekt:)

Dette og skiftende vær til tross hadde jeg ei god uke i nord. Svært lite uteaktivitet, men også det var greitt. Det ble ganske mange runder "rundt bygda" med avstikkere til de fleste "sjøene" ... Eidetsjøen, Straumsjøen, Vinjesjøen og Steinesjøen. En tur til Guvåg ble det også, men ingen var å se på min gamle arbeidsplass. Det var i det hele tatt svært, svært stille ...

Mathias var på høstferie i Oslo sammen med sin mor, så Oddgeir og jeg hadde den siste kvelden sammen hos han på Sortland. Det var også det mest praktiske, for jeg hadde fly fra Evenes lørdag morgen kl 0655. Derfor måtte vi også stå opp kl 0330 og var på tur en time seinere. I regn, mørke og en god porsjon vind ... 22 m/sek over Tjeldsundbrua!

Torbjørn

Både godt og vemodig på samme tid ....

Selv om jeg startet heimefra grytidlig 2. oktober, ble det ettermiddag før jeg var på Straume i Bø .. kl 17.00. Om jeg hadde organisert meg med henting fra Sortland for eksempel, ville jeg spart nesten to timer. Men jeg valgte å reise kollektivt og fikk både sett meg om og tenkt meg om.

Den første følelsen var nok at jeg er nordover for sjelden. En gang pr. år blir for lite tenkte jeg da jeg satt ute i den varmende høstsola på bussterminalen på Sortland! På den annen side blir en nødt til å prioritere når en har familie på ulike steder i landet, så jeg avga ingen løfter til meg selv.

Etter hvert som jeg nærmet meg Bø, merket jeg stillheten stadig mer. For mange er stillhet en drøm, men når stillheten først og fremst oppleves som uttrykk for et samfunn i avvikling, blir den vemodig på samme tid. Prognosene jeg deltok i framskrivingen av som aktiv kommunepolitiker på 1980-tallet, har slått til ... i overkant!

Med dette som bakteppe blir det dobbelt vemodig å registrere motstanden mot oljeaktivitet utenfor Vesterålen ... i all hovedsak målbåret av sjarkfiskeren. Motstanden er så til de grader sterk at det er nærliggende å tro at disse bruker årer eller seil som framdrift ... Jeg skal ikke polemisere, men det er lett å tenke at noen kan ikke ha skjønt noe som helst. Eller er det jeg som ikke har skjønt?

Da jeg gikk av bussen, la jeg de tankene igjen i bussen og ruslet oppover til mor. God og varm mottakelse fikk jeg. Jeg pleier trekke litt i henne om innetemperaturen uten at det har noen effekt:) Hun hadde som vanlig mye godt i kjøleskapet ... særlig setter jeg pris på kjøttrullen hennes.

Neste dag var det å besøke far på Snarset. På en måte ble det en litt uheldig timing fordi han hadde snekkere som skulle utbedre en lekkasje på en yttervegg. Dermed ble to av tre soverom ubeboelige, og jeg ble boende hos mor hele tiden. Han serverer meg alltid "kleppfesk" til middag når jeg er nordover .. to ganger ble det plass til på denne turen. Nydelig mat for meg hvertfall!
I samme åndedrettet får jeg ta med at mor serverte meg "lutfesk" ... også det to ganger på turen min. Det er også en av livrettene mine!

Jeg skjønner at jeg egentlig har mye jeg vil snakke med meg selv om etter denne turen, så derfor avrunder jeg for i dag og fortsetter om en dag eller to:)


Torbjørn

Om liiivet ....

.... for å si det litt med Odd Børretzen.

Jeg har hatt en rimelig travel høst ... forberedelser, arbeidsdagene i seg selv, etterarbeid, en smule planarbeid, vikartimer, forberedelser til et kurs jeg skal ha 15. om hypertekstfortellinger +++. Men travelheten til tross føler jeg at jeg har gjort en rimelig bra jobb også, faktisk.

Derfor har jeg etter forutgående søknad til timeplanansvarlig inspektør bevilget meg selv permisjon uten lønn 2. og 3. oktober. I morgen kl 0700 går "mitt fly" til Gardermoen og videre derfra til Evenes kl 0900. Jeg har ikke vært i Vesterålen siden i fjor i juli, så jeg ser fram til både turen og oppholdet. Retur igjen 11. oktober.

Jeg har ikke planlagt noe spesielt. Først og fremst skal jeg besøke familien min, foreldre, to brødre, sønnen min og hans famile og kanskje også noen venner. En tur mellom fjæresteinene har jeg for vane å ta ... på en måte det nærmeste jeg kommer barndommen og barndomsopplevelsene. Jeg håper selvsagt også på godt vær og en tur ut i båt sammen med far. Status får komme i ettertid.

Jeg har forresten 8 - åtte - kilo torsketunger liggende i fryseboksen hos mor. De skal jeg ha med meg på returen! Etter planen skulle jeg ha fått dem med en kamerat fra nord på ettersommeren, men pga risiko for tining tok jeg ikke sjansen på det.

Kan hende må man være født og oppvokst mellom fjæresteinene for å like torsketunger? Jeg kjenner mange som oppfyller den forutsetningen, men som likevel ikke kan fordra torsketunger! Det er godt mulig man må være en smule "rar" i tillegg. Uansett ... det er omtrent den beste maten jeg kan få. Om det sier mest om torsketungene eller om meg, overlater jeg til andre å bedømme.

Jeg har flere slike spesialiteter fra nord jeg "bare må ha". Kleppfesk (klippfisk) tilberedt på min egen måte er en annen. Forresten har jeg tre knusktørre fisker liggende i ytterboden. De skal jeg vanne saltet av så snart vanntemperaturen blir passe. Som om ikke det er nok, har jeg noen kilo med saltet, røkt og vakumpakket ishavsrøye på tur i en Norgespakke ... fra Sigerfjorden. Æ gler mæ;)

Jaja, jeg drømte meg litt bort, men det bestemmer man heldigvis selv lovligheten av;) Nå avrunder jeg og avsetter noen minutter til en siste kontroll av "reisegodset" mitt. Det blir særlig tidlig kveld på meg i kveld fordi klokka har termin 04.45, så det så!

Torbjørn

På besøk østafjells ....

For lenge siden ... i unge år ... hørte jeg ofte at det å bli besteforelder var noe helt spesielt. Hva som var så spesielt, ble jeg aldri helt klok på. Men det hendte jeg hørte besteforeldre si at da kunne de ha barnebarna akkurat så lenge de ville og så bare sende dem hjem igjen.

Selv ble jeg det 25.02.2000 ... farfar til Mathias på Sortland. Etter hvert kom det tre barnebarn til: Embla 22.08.04 og så Anna og Brage 28.04.08 ... de tre siste østafjells. Nærmere bestemt litt utenfor Fredrikstad. Etter det har jeg begynt å skjønne at det er spesielt å bli besteforelder.

Først og fremst er vel det spesielle hva en føler for disse små, tankene omkring det å ha bidratt til å ha ført slekter videre og så en litt sår følelse: Hvor lenge en får anledning til å følge med utviklingen til disse små menneskene som har det meste av livet foran seg ...

Mathias bor dessverre så langt av gårde at mine besøk nordpå ikke blir nok til at han og jeg blir skikkelig godt kjent og får anledning til å gjøre mange ting sammen. Heldige er de som har det privilegium å ha både barn og barnebarn i rimelig nærhet! Embla som altså bor nærmere, har jeg blitt ganske godt kjent med. Forhåpentligvis vil jeg bli det med Anna og Brage også.

Vanligvis tar jeg turen østover i egen bil ... så også denne gangen. 11. september etter skoletid startet turen østover vel vitende om at jeg ikke ville rekke fram til de små før 12. september, Oddgeirs 36. bursdag, faktisk! Den 12. ble jo dagen for gjensyn, og det er rimeligvis den som blir høydepunktet. Å være med Embla på turn ble et annet høydepunkt. "For da vet du jo, far, hvor jeg er da."

Alle dagene ble fine selv om en i ettertid sitter igjen med følelsen av at tida har blitt så altfor knapp, til alt liksom. Men forhåpentligvis kommer det nye anledninger ... Siste morgenen spiste Embla og jeg frokost sammen. Da betrodde hun meg at hun var glad i meg fordi jeg kom på besøk til henne.

Det hører med til historien at på returen var jeg innom Stathelle og tok en Nauticat 33 i nærmere øyensyn.

Torbjørn

Det stunder til høstferie ....

Ettersom jeg ikke har vært i nord siden i juli i fjor, må det bli tur den veien i høstferien. Ikke som noen plikttjeneste, for jeg gleder meg skikkelig. Derfor har jeg søkt og fått permisjon 2. og 3. oktober i tillegg til at jeg har fri i uke 41. Har jo vært nordpå flere ganger tidligere i høstferien og har vært heldig med været .. så vidt jeg kan huske. Håper det kan bli slik denne gangen også .. fint høstvær og kanskje en tur på sjøen med far.

Utenom min famile i nord har jeg ingen nære venner der. Å vokse opp i en fraflytningskommune gir gjerne det resultatet. Jevnaldrende spres for alle vinder straks en er ferdig med den obligatoriske skolegangen, så en blir på en måte alene der når en er tilbake på ferie eller lignende. Men uansett blir det koselig med en tur.

Jeg har jo en annen drøm også knyttet mot barndomsområdet mitt: Nemlig å kunne reise nordover sjøveien i egen båt .. ehh, før jeg blir for gammel til det:-/ Derfor har jeg jo forhåpninger også i forhold til egen helse.

Mer presist håper jeg jo å kunne tøffe nordover i ca 7 knops fart i en Nauticat 33. Dette er jo en motorseiler, så det er jo mulig å spe på farta en smule med i strekke seil. Kan hende vil ikke seilene gi større toppfart, men heller bidra til å redusere drivstoffforbruket. Og det er jo en viktig ting å være bevisst på!

Torbjørn

Ukens grensesnitt har vært rimelig analogt ...

Men i grunnen er jeg kjempeopptatt av det digitale grensesnittet, faktisk. Og jeg har planer om å bli mer digital utover høsten. Jeg er altså innom yrket mitt ... det å være lærer.

Denne høsten har jeg vært en smule frustrert. Over utfordringen det er å skulle leve opp til Kunnskapsløftet. Om lærere skulle slumpe til å lese disse linjene, tenker de kanskje .. javel, først nå. Ikke så mye på egne vegne, men først og fremst fordi jeg er hovedlærer i norsk og skal på en måte "se til" at læreplanen blir etterlevd. 10. klassen jeg hadde til nå i vår, skulle som siste kull følge L97.

Men tilbake til det analoge grensesnittet og ukens tema: Lyrikk .... Formidling av Aristoteles' inndeling av dikterkunsten i tre deler +++ Vi lærere har ofte den oppfatningen at en god time er den timen vi har fått gjennomført det vi har planlagt. Altfor ofte glemmer vi at det viktigste er at elevene har en god time!

Jeg innbiller meg hvertfall at begge partene hadde to gode tematimer .... om lyrikk. Ikke minst tror jeg diktet til Gro Dahle falt i smak:

En av disse første sommerdagene
Hvis det er varmt,
vil jeg
gjerne ta deg med
ned til sjøen av ord
og vasse med deg,
snakke
til
jeg glemmer meg helt bort,
kanskje til og med bade.
Da kan ordene
våre
glitre sammen
og etterpå kan de tørke i sola,
mens vi er helt,
helt
stille.

Gro Dahle


At en enkel betraktning
om begrepet
kommunikasjon
kan
sies
så vakkert.


Torbjørn

Jo ... jeg tenker å prate mer med meg selv, faktisk:)

På fint kalles det jo å blogge, men jeg synes overskrifta egentlig er ganske beskrivende.

Til en gang i sommer hadde jeg to blogger, men så avviklet jeg den ene. Basert på min produksjon av innlegg burde én blogg holde i massevis. Så nå tenker jeg at jeg får være mer produktiv enn på lenge og berette om likt og ulikt i denne ene bloggen.

Båtsesongene har jo krympet i begge ender .. fra 32 overnattinger i 2006, via 25 i 2007 og til 20 i år. Derfor blir det i overkant "råflott" med en egen båtturblogg! Jeg har derfor til hensikt å holde liv i denne ene bloggen med drypp fra både arbeid og fritid. Om det passer å kalle den "sporene", får i grunnen være en annen skål. Nå er jeg her og tror og håper jeg er i gang igjen.

Ett av mine fire barnebarn, Embla på 4, hadde en periode der hun vektla ting ved å føye til ordet "faktisk". Jeg får si med henne at i morgen skal jeg komme litt videre i denne praten med meg selv, faktisk:)

Torbjørn

Søndag .... tur og heimtur.

Dagens bestemmelse er Kvitsøy for første gang .... landets minste kommune i areal - bare 5-6 kvkm og ca 500 innbyggere. Vi startet opp ganske tidlig og i sakte kino som dagene før denne helga. Til å begynne med er det blikk stille, men etter hvert kruser vinden Boknafjorden. Utpå ser vi gule "belter" av pollen som flyter med strøm og vind ....

Leia inn er godt merket, og etter noen tid er "Eline" fortøyd ved ei kai langt inne i en naturlig kanal. Her blir det middag med røkt røye fra Vesterålen som hovedrett. Tilbehør er rå løk, rømme, varme poteter .... gjerne med smør oppå.

Været er fortsatt flott, men temperaturen er 5 - 6 grader lavere her ute sammenlignet med Helgøysund. Etter middag er det tid for heimtur .... den også i sakte fart.

Ei temmelig annerledes båthelg: Sakte fart, mange sjømil, mye tid ute på sjøen og utforsking av nye steder. Dette frister til gjentakelse. Selv i Ryfylke er mye uoppdaget ennå! Dieselforbruk som for ei "vanlig helg" ...

Lørdag 31. mai 2008 ....

.... startet like flott som fredagen avsluttet. Havblikk og nydelig vær igjen. Etter en tidlig frokost seig vi ut fra Nedstrand i retning NV langs nordsida av Boknafjorden. Det ble en fin tur i sakte fart i helt ukjent farvann .... gjennom smale sund med høyst varierende dybde:) Det er faktisk uhyre sjelden at "føret" er slik som dette ....

Langt utpå ettermiddagen kom vi til Helgøysund. Her møtte vi kjentfolk, og det ble en koselig kveld om bord i "Marida" der Rolf trakterte trekkspillet. Morsomst av alt for meg er det alvoret som preger trekkspilleren ....

Båtturer ....

.... kan over tid ble temmelig stereotype: En kjører fra A til B tidligst mulig på fredag ettermiddager .... ikke minst for å sikre seg plass. Så blir en der til det er tid for å reise tilbake en eller annen gang på søndag. På den måten kommer etter hvert følelsen av at steder som Helgøysund, Eriksholmen, Erøy osv. er i ferd med å bli oppbrukte.

Vi hadde snakket om dette før turen 30.05. - 01.06. og ville forsøke å gjøre litt endringer. Bestemmelsesstedet lot vi "henge litt i lufte", men ellers tenkte vi å være mer ute på sjøen. Bli bedre kjent.

På denne fredags ettermiddagen var det havblikk og nydelig sommervær. I svært moderat fart gikk turen mellom Rennesøy og Finnøy, på utsiden av Sjernarøyene og i retning Nedstrand i Tysvær kommune .... på nordsiden av Boknafjorden. Bare det å se niser som siger fram og tilbake, er i seg selv et syn for meg og tyder på sild i fjorden! Selv om den var sky og holdt god avstand.

Det ble til slutt Nedstrand. Jeg bare lar bildet tale for seg selv ....

17. mai i båt ....

Det går an, og jeg mener det har skjedd én eller to ganger tidligere .... i 2005 og/eller i 2006. Erøy lengst øst i Ryfylke er målet .... i skiftende skydekke og laber bris fra nord. Det ble ingen opptur å komme dit .... tre båter fra før, hvorav den ene er "Astrid" med Astrid og Eivind fra Øksnevadlia.

Det ble faktisk i overkant stille, så på selveste 17. mai formiddag startet vi opp med kurs for Helgøysund. Der var heller ikke mange båter .... 8 - 9 stykker. Bra vær, men kjølig. Så kjølig at da grillmaten var fortært, bar det sporenstreks inn i båten igjen .... til tross for flytedresser på.

Turens siste dag er altså 18. mai 2008, min 57. bursdag! Det er vel ikke særlig mer å si om det. Nydelig og friskt vær, friskt etter nattens regnskyll. Det ble heimtur allerede på formiddagen. Selv om det ble ei grei båthelg, ble den ikke minnerik på noen måte. Vi bestemte faktisk at 17. mai i 2009 blir "landfast":)


Torbjørn

Pinsetur ....

Etter litt bursdagsfeiring var vi på tur igjen pinseaften .... altså lørdag 10. mai. Som på første turen ble stoppestedet Helgøysund. I grunnen tror jeg årsaken er at stedet ligger fint til og på en måte midt i løypa eller reiseruta om en vil ....

Som så mange ganger før, fant vi også denne gangen en plass .... inneklemt mellom to store båter. Men noen målbare fordeler bør det jo være med å ha en liten båt:-/ Ingen spesielt kjente til å begynne med denne gangen heller, men Gunnar fra Karmøya med gitaren og den flotte stemmen sin lå på den ene sida av oss. Han spiller og synger flott .... og får mange tilhørere utover kvelden:) Senere kom "Marida" med Jorunn og Svein sigende ....

Det ble mye liv utover kvelden, men ikke nok til å forstyrre nattesøvnen. Tankeløse hoder sover visstnok best, og jeg hadde ei god natt:)

Også på mandagen var været fint. Litt drøs, litt lesing, litt sudoku og plutselig var klokka blitt 15. Da kastet vi loss for Askje .... Ikke ett eneste bilde tatt på denne turen heller, men et lite tyveri fra ei aktuell heimeside setter litt farge på teksten, vel?

Fire overnattinger i båten så langt i år .... og fint vær på begge turene. Dette ser så absolutt ut til å kunne bli en fin båtsommer.

Torbjørn

2008 og første turen i båt ....

.... 18. - 20. april. Det føles lenge siden forrige tur ... ikke siden august 2007.

Som så mange ganger før ble første stopp Helgøysund. Her syntes alt å være ved det vante og gamle. Strømforsyninga fra land tålte som før .... langt mindre enn ønskelig:)

Båt og motor fungerte som de skulle. Men ikke uventet var fartsreduksjonen temmelig stor .... ca 5 knop. Etter ei tid i stillstand begynner propellen å gro til med noe kalklignende som etter hvert blir rødlig på farge. Noen mener å vite at dette er en vekst som har kommet med ballastvannet fra store skip .... etter sigende fra Østen.

Ingen kjente i Helgøysund så det ble en stille og tidlig kveld .... med tanker om Eriksholmen neste dag. Slik ble det også. Her var det fullt, men på utsiden av "Marida" ble det gjort plass.
Det ble en fin dag og kveld i godværet med både "drøs og sjenk" .... for noen til langt ut i de små timer:)

A-mennesker legger seg tidlig og våkner tidlig, som kjent:) Allerede litt over kl 10 på søndagen var "Eline" på tur tilbake til Askje. Jeg liker ikke å være på sjøen og ha hastverk, men Brage skulle feire 13-årsdagen, noe som forklarer unntaket.

Ikke ett eneste bilde ble tatt på årets første tur, men jeg lover å komme sterkere tilbake.


Torbjørn

Langevåg ....

Langevåg bærer navnet sitt med rette .. en lang våg. Vi fant oss plass helt innerst 29.07.07 ... på ubestemt tid står det å lese i loggboka.

I løpet av de to dagene værgudene holdt oss fanget her, ble vi ganske flinke til å lese værmelding på mobilen. Ikke før tirsdag kveld ville været tillate tur over Sletta, og slik ble det. Bildet på denne sida er tatt på tur ut fra Langevåg ... tirsdag 31.07.07 om kvelden:)

Med ett ble himmelen klar, sola kom fram og en rekke båter startet ut fra Langevåg. Et par av dem tok av mot Espevær, men de fleste tok turen over Sletta mot Haugesund. Midt utpå møtte vi båter på tur over Sletta i motsatt retning av oss.

"Føret" over Sletta var rimelig bra. Imidlertid er det alltid slik at når en kuling løyer, legges ikke sjøen like fort. På forhånd hadde vi plukket ned alt som kunne komme i bevegelse. Vi gikk med noe redusert fart, og turen gikk helt fint.

Jeg tenker at turen fra Langevåg til Askje og båtplassen vår tok ca 3 timer. Da vi var kommet dit, var det blitt ganske seint på kvelden. Derfor ble det å pakke dyna rundt seg og tilbringe den 25. natta i sesongen 2007 i båten, natta til 01.08.07. Dette ble faktisk siste overnattinga i båt i 2007!

Torbjørn

Drøm og virkelighet ....

Jeg hadde jo drømt om en tur langs Vestlandskysten i sommervær ... noenlunde så langt nord som vi kom. Fra Leirvik i Sogn kjørte vi sammenhengende til Bekkjarvik, ca 5 timer. Derifra så vidt innom Stord før vi havnet i kanalene på Bømlo, Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen ... i sommervær sikkert flotte opplevelser. For vårt vedkommende gjaldt det mer å finne havn før nye rier med regn og vind. Jeg tok ingen bilder fra kanalene ....

Været gjorde at vi hadde ei overnatting i hver av kanalene. Søndag 29. var vi i Kulleseidkanalen og ble hentet til middag av et vennepar av Guro ... fra ungdomstida ... Laila og Kristen. Ei koselig stund med både middag og kaffe ble det ... og faktisk gløtt av sol.

Tilbake i båten igjen bestemte vi oss for å dra videre til Langevåg på Bømlo ... en siste stopp før turen over Sletta. Vel vitende om at vi måtte vente på bedre vær før så kunne skje. Turen til Langevåg gikk greitt gjennom smale sund, under en vei (bildet) før vi på det siste åpne stykket fikk en god del regn, sjø og vind.

I Langevåg fant vi etter hvert fortøyningsplass sammen med flere andre "værliggere" ...

Torbjørn

Bekkjarvik ...

Det er i grunnen skammelig å bli 1 - ett - år forsinket i en blogg. Men jeg har altså blitt det ettersom jeg i 2008 sitter og blogger om sommeropplevelser fra 2007:-/

Uansett var Bekkjarvik et lunt og fint sted for båtturister. Selv om økonomien i området er noen hakk over norsk gjennomsnitt ... kunne det hvertfall se ut som og oppleves som. I perioder så vi mest himmel fra Dacapoen vår:)

Som jeg har vært inne på før, falt regntida og sommeren 2007 sammen. Oppholdet i Bekkjarvik var planlagt som en stopp fra den ene dagen til neste, og slik ble det også. Været var imidlertid fint, så fint at vi kunne spise ute, faktisk! Jf. tallerkenbildet ..... Etterpå ble det en liten handletur i et flott kjøpesenter.

Om jeg husker rett, snakker vi om torsdag 26.07.07. Neste morgen var vi tidlig i farta igjen ... for å finne et sted der vi kunne tilbringe noen dager uten at det varslede regnværet skulle spille noen stor rolle. Planen var Leirvik på Stord.

Fullt, dessverre. Neste stopp planla vi å ha i Røyksundkanalen på Bømlo. Før vi kom så langt, hadde himmelens sluser åpnet seg aldeles. Vind og regn til tross ... vi fikk fortøyd! Annonsene om stedet var mildt sagt overdrevne: Butikken lå f. eks. 6 eller 8 km av gårde:-/, og badelandet hadde sett langt bedre dager. Men her var vi altså!

Det jeg kommer til å huske best fra dette stedet, er heldigvis ikke regnværet, men konens fylte pannekaker. Pannekakene var gode, men da fyllet var på plass (reker og fuglene vet hva) var de intet mindre enn uspiselige:-/ Jeg bare husker dem, og det var ikke til å unngå at da de kom ut av munnen igjen, var det ledsaget av diverse nord-norske gloser.

Heldigvis ble de minneverdige ... for smaken, faktisk;)


Hilsen fra Torbjørn

Hardbakke - verdt et besøk.

Jeg vet ikke om det er naturlig å bruke på eller i om Hardbakke. Uansett var her fint tilrettelagt også for båtfolket. I kjøpesenteret var det meste å få tak i ... også skikkelige draft (sjøkart for eventuelle uinnvidde).

Båtfolk er ofte sosiale, og om kvelden hadde vi ei fin stund hos et par fra Husnes i en Mørejet 1137 ... Kari og Håkon tror jeg navnene var.

Ettersom Hardbakke heller ikke kunne by på sommerværet vi var på jakt etter, ble det oppstart på formiddagen neste dag med kurs mot Leirvik ytterst i Signefjorden. Jeg har ikke for vane å notere distanser og slikt, så det får holde med at "det tok nu ei stuinn" innover dit. Været var brukbart ... svak vind, smul sjø, overskyet og noen små gløtt av sol. Men absolutt ingen sommer!

Jorunn og Svein på "Marida" var et stykke lengre inn i fjorden, i Bremanger, og tanken var at vi skulle møtes ett eller annet sted i Sognefjorden ... om været tillot noen dager har.

Leirvik var et lunt og greitt sted, men ikke mye besøkt av båter da vi var innom. Men vi vekslet noen ord med et par fra Sola i en splitter ny Saga 315. Ellers lå her en rimelig stor seiler fra "over there" etter stjernene og stripene på flagget å bedømme. Faktisk var her noen enslige mygg også:).

Torbjørn

Videre til Hardbakke på Sula.

Eivindvik

Lavt skydekke innbyr ikke til lange opphold. Allerede tidlig neste formiddag forlot vi Eivindvik. I fint sommervær hadde dette kanskje vært et sted for et lengre opphold, men når vær og kalender ikke samsvarer, er det vanskelig å finne roen. Sommeren må da vel være et sted, liksom .......

Dingja

Ikke langt fra Eivindvik dukket Dingja opp på

styrbord side. Som på mange andre steder langs

leia lå landhandelen sentralt i havna. Nesten fullt

av båter, men et par hender gjorde tegn til oss om

at her var plass til flere.Vi valgte likevel å dra videre.

Hardbakke

Skydekket ble faktisk et hakk lettere da vi kom ut i mer åpen sjø. Lite vind var det også, så vi bestemte oss for å krysse Sognesjøen og forsøke å finne Hardbakke på Sula. Alltid spennende å finne fram til nye steder. Det siste stykket inn lignet på mange måter en labyrint med høye vegger: Trange korridorer formet av stein som gikk nærmest loddrett ned i sjøen, men med god dybde.

Hvordan stedet har fått navnet sitt, vet jeg ingen ting om. Men

jeg tenkte at det umiddelbare innholdet i navnet Hardbakke

passet utmerket ......

Torbjørn

PS.

Bildet fra Hardbakke har jeg stjålet fra Sollund kommunes heimeside.