. . . til både gress og ugress. Egentlig er det aldeles naturlig ettersom det er ett år siden forrige "frisørtime". Mest overraskende er det kanskje at jeg bedriver slåttonn med glede - i sterk kontrast til der jeg bor. Der leier vi nemlig plenklippetjenesten:-/I år var "håret" ekstra langt - i flg min far det lengste han kan huske. Den samme følelsen hadde også jeg, men altså pyt, pytt . . .
Jeg gikk til verket med alskens forakt - med lånt slåmaskin av typen Tielburger 35. Den gjorde vei i vellinga!
Bare se . . .
Bare se . . . Etter ei god økt med slåmaskinen fikk jeg følelsen av å begynne å få kontrollen. Kanskje var det selvbedrag, men greit nok! Imidlertid er det slik at jeg liker bedre å slå enn å rake sammen og fjerne avlinga:-/ Men etter hvert gjør jeg selvfølgelig det også. Ingen å lite på.
I skrivende stund har jeg utvilsomt kontrollen - bare litt ljåslått står igjen. Bare Vår Herre tilgodeser oss med mindre nedbør enn for øyeblikket, så skal jeg uten tvil ha full kontroll. Forbasket er det selvsagt at kampen mot gresset og ugresset er ikke vunnet en gang for alle > det utfordrer stadig. Spesielt i regnvær:-)
Torbjørn
