Da uværet Berit var på besøk i slutten av november 2011, ble også naustet vårt på Snarset hjemsøkt på en heller ublid måte. Ramponert passer med dialekten - kondemnert skrev takstmannen i sin rapport: I fronten var dørene og alt de var festet til, revet ut og etterlatt på en haug ovenfor naustet. Bordkledninga på bakveggen var halvveis borte - både i høyde og bredde. Den ene langveggen var i vinkel. Et ganske trist skue.
Heldigvis var naustet fullverdiforsikret, så i grunnen så jeg for meg en grei prosess både med hensyn til fjerning og eventuell gjenreisning. Det ble en heller ugrei, men lærerik prosess: Lærdommen er at fullverdiforsikring har ulikt innhold fra selskap til selskap! Dessuten vil jeg lese vilkårene særlig nøye - også hos vår nye forsikringspartner - i tillegg spørre der det kan være rom for den ringeste tvil.
I prosessen tenkte jeg at tenk om boliger som ble totalskadet, skulle bygges opp til opprinnelig standard. Uansett - Tryg var ikke lenger trygt nok for oss!
Til tross for over en måned i nord denne sommeren hadde jeg mer å henge i med enn noen gang tidligere. Den sedvanlige slåttonna skulle gjennomføres, det gamle naustet måtte rives og fjernes og tomt til et nytt skulle etableres. Til tross for avbrudd på grunn av dårlig vær kom jeg i mål med arbeidsoppgavene.
.Fritid ble det lite av, så båten far og jeg kjøpte i vinter - "Aurora" - ble kun brukt til fisking to ganger. På den annen side ble det ingen "seisommer" på fjorden for noen i år. Seien kom rett og slett ikke!Været innbød bare i liten grad til båtbruk, så i grunnen passet det meste godt sammen. Min trøst har vært at det er ei tid for alt.
Torbjørn
