Fra Lysekloster til Eivindvik ....

Naturhavna på Lysøen var både stille og fredelig. Utpå natta fikk vi imidlertid en forsmak på det denne dagen skulle bli så til de grader rik på ... REGN! Det er ikke videre kjekt med høljeregn ... på ferie i båt.

Vi var ganske tidlig på farten igjen. Første stopp var bestemt å skulle være Hjellestad Marina ... et stykke sør for Bergen ... for bunkring og eventuelt kjøp av sjøkart. Alt ordnet seg der. Selv om vi har to GPS'er i båten, er det en betryggelse med vanlige papirkart. Elektronikken kan jo svikte, eller det globale posisjonssystemet kan svikte. Systemet er jo både amerikansk og militært, noe som burde si en del. Det er faktisk under ti år siden at den innlagte misvisninga ble fjernet fra systemet.

I grunnen var det i fjor sommer vi tenkte at denne sommeren burde vi komme oss nordover til Sogn og Fjordane. Derfor gjorde ikke regnet at vi tenkte på å stoppe opp og vende nesen mot heimlige trakter. Denne dagen ... 23. juli ... gjorde tåka at alle fjellene hadde samme høyde. I ettertid oppleves dagen som bare grå og våt. Slike dager har vanligvis lite annet innhold.

Vi passerte Bergen og tok den indre leie ... forbi nesten bare ukjente navn og steder. Et stykke på veien gav regnet følelsen av at himmelen gikk i ett med havet. Lettere var det blitt da vi passerte Mongstad, og tankene gikk til erindringer om utbyggingen, overskridelser, lederfall og "mong" ...

Selv om vi ikke opererer i hastighetstoppen, bærer det fint av gårde i +/- 18 knop også. Det kan jo være et bidrag til miljøet å ikke brenne for mange liter drivstoff i timen! Det er forresten ganske utrolig hvilken hjelp det er i en GPS. En finner fram og passerer sjømerker, skjær og holmer både nært og i fin fart enten en er kjent eller ikke. Jeg husker ikke klokkeslettet, men på ettermiddagen en gang kunne vi sige inn i havna i Eivindvik i Sogn ... regntungt og med jevnhøye fjell!

I forhold til fjorårets tanker og planer var et mål nådd ... Sogn og Fjordane! Uten å foregripe neste kapittel i blogginga mi tillater jeg meg likevel å røpe at det ble ikke lang tid i dette fylket ... ene alene på grunn av et elendig sommervær!

Torbjørn

Norheimsund ....

I grunnen vet jeg ikke hvorfor Norheimsund er båthavn nr. 1 - én - for meg. Men det har sikkert med flere forhold å gjøre: Facilitetene for båtfolket, stemningen, den sørvendte og lune beliggenheten med utsikt mot Folgefonna, småbypreget med konsentrasjonen av butikker like over kaikanten og været ikke minst:)

Faktum er hvertfall at i fjor hadde vi nydelige dager her. Da vi ankom om formiddagen 20. juli i år, var været like nydelig som i fjor. Slikt setter i grunnen spor .... Ikke minst i erindringen om en sommer som stort sett var våt og vindfull. Den første dagen benyttet vi egentlig bare til å gå omkring og se oss om. Dessuten gjorde vi avtale med Bjarne Soldal om å bli hentet for en Fykse-tur neste dag.

Bjarne er søskenbarn med svigerfar Njaal og hentet oss til avtalt tid. På turen til Fykse ville han vise oss litt rundt i Øystese .... museet, kirka og kirkegården ... spesielt skulpturene til Ingebrigt Vik. Det ble en flott tur og ei fin stund hos Bjarne og familie. På tilbaketuren tok vi turen over Hovland og stoppet ved "Gullfiskvatnet" ... stoore gullfisker som ikke bare lyser gull, men som også har fått mørke partier etter miljøet de lever i. Veldig spesielt ....

Planen var å dra videre fra Norheimsund søndag 22., og slik ble det også. Sola var mindre tydelig og godværet på hell, så i grunnen passet det bra. På formiddagen satte vi kursen ut Hardangerfjorden mot Lukksundet, over Bjørnefjorden og til Lysekloster. I følge "Norske havner" og mine erindringer fra jeg kjøpte den forrige båten ... "Ole B" ... skulle Lysekloster romme noen gjesteplasser for båtfolk. Det så ikke slik ut fra sjøsida hvertfall.

Men vi fikk et glimt av sommervillaen til Ole Bull på Lysøen ... herskapelig og flott så den ut til å være. På nordsiden av den samme øye fant vi ei naturhavn der 10 - 12 andre båter hadde fortøyd. Etter litt fortøyingsarbeid hadde vi også fått "installert" oss.

Torbjørn

Morgen i Sunnhordland ....

Dieselvarmeren gjorde jobben, så det ble ei god natt i båten. Det er forresten noe eget ved å sove i båt. Sjølufta, senga som aldri er helt i ro og klukkinga mot båten fra små eller store bølger er hvertfall sovemedisin for meg ... opplevelsen er å anbefale! Jeg som ytterst sjelden sover så lenge som til sju om morgenen, søndager inkludert, opplever faktisk etter noen netter i båt å kunne sove til mellom ni og ti, og det er sant! Det var dagens reklame for båtlivet:)

Den 20. juli 2007 sov jeg ikke så lenge, men til over sju hvertfall. Neste stopp skulle etter planen være "mitt sted" - Norheimsund, og da kan en ikke sove lenge. Sånn er det bare! Nøyaktig tidspunkt for avgang fra Mosterhamn husker jeg ikke, ca klokka ti til ei litt kjølig sol og fint vær for øvrig.

Turen innover Hardangerfjorden er en opplevelse for meg. Selv om Volvo Penta'en murrer under dekk ... en såkalt "enogførtimotor" på nesten 200 hk. Jeg liker lyden, jeg. Ferielastet som det heter på terminologien, gjør vi max litt over 22 knop. Vanlig marsjfart er helst 17 - 18 knop ... avhengig av vær og bølger. I den farta koster en time noe under 150 kr.

Etter hvert som vi kom innover fjorden, ble det mer og mer sommervær. Med nok vann og drivstoff på tankene kom vi ikke på å stoppe på nye steder. Selv om fjorden innover ikke byr på de store navigasjonsutfordringene, står GPS'en på og viser hele tida hvor vi er, fart, kurs m.m.

Jeg har aldri merket meg hvor lang tid turen fra området Mosterhamn til Norheimsund tar, men tenker et sted mellom to og tre timer.

Omsider hadde vi Norheimsund i sikte i nydelig sommervær ... i år som i fjor faktisk. Båthavna er egentlig bygget opp på elementer fra et oppdrettsanlegg, visstnok kjøpt fra Sørlandet. Bedre tilrettelegging for båtfolk enn det som er gjort her, har ikke jeg opplevd. Ledig plass i sola fant vi også. Ettersom dette er "havna mi", skal jeg skrive en gang til om Norheimsund, så føl med, følg med:)

Torbjørn

Sommeren som hadde vikar ....

Båtliv som livsstil om sommeren høres i grunnen ganske koselig ut. Det er det forresten også ... når været er godt. La meg med én gang slå fast at sommeren 2007 bød på svært få dager med godt vær!

Jeg kom altså heim fra min årlige nordovertur i bil søndag 15. juli 2007 ... på dagen 3 uker fra jeg reiste. Planen var videre å bruke påfølgende mandag og tirsdag til å få unna en del gjøremål og så komme seg ut i båt ... nordover. Først til Hardanger og så videre nordover til Sogn var planen. Det er noe helt spesielt ved Hardanger ..

jeg føler bare at dit vil og må jeg!!

Pga dårlig vær var det ikke mulig å komme seg av gårde før torsdag 19. juli, tenk det!! Heldigvis var været brukbart på torsdagen, men ikke mer enn det: Turen over Sletta var slitsom faktisk. Frisk bris fra nord, solskinn og dugg på vinduene inne i båten gjorde det hele passe slitsomt. Men over kom vi, og kursen ble satt innover Hardangerfjorden.

Da vi hadde Stord forut om babord, kom vi til å tenke på at det er jo ferie og ingen grunn til travelhet. Hvorfor ikke stoppe opp på et nytt sted? Slik ble det også .. i Mosterhamn på Bømlo.

Båtplass fant vi ... bak en hyggelig båtfamilie fra Jørpeland, tror jeg det var. Det er egentlig ganske vanskelig for meg å rekapitulere ting slik jeg nå gjør, men til min store forundring dukker tingene opp igjen. Hvor lenge vil det vare?

Mosterhamn ble i grunnen en fin kulturell opplevelse. "From Broadway til Bømlo" - jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det ... en musikal eller noe - ble framført i Moster Amfi. En svært spesiell utendørsscene med dyktige sangere og mange hundre publikummere gjorde det hele til en minneverdig kveld. Kjølig - bortimot kaldt - ble det, men fint likevel. Dieselvarmeren stod for opptiningen i båten!

En av elevene mine skrev i stilen sin at høsten hadde vikariert for sommeren 2007. Jeg var og er ganske enig fremdeles ....

Neste etappe går fra Mosterhamn til Norheimsund. Du er velkommen til å være med:)

Torbjørn

Sporløs .... for det meste

I utgangspunktet var planen å skrive mer enn én til to ganger i måneden, men ikke alltid blir verden slik en hadde tenkt. På den annen side er det sikkert også slik at ubetydelige mennesker setter ubetydelige spor. Det får være min unnskyldning overfor meg selv.

I alle fall er det ferietid, og for mitt vedkommende er jeg omtrent midt i den. Første halvdel har jeg benyttet til Nord-Norge-tur. Som vanlig foregår den i bil - tre dager hver vei. Det gir dagsetapper på gjennomsnittlig 60 - 70 mil. I praksis varierte etappene fra knappe 50 til 106 mil!

Tur ble det, og heller uvanlig ble det to uker i Vesterålen med knallvær! Lange dagsetapper til tross føler jeg likevel at turen ga mye energi og glede .... alle besøk og møter inkludert. Selv om bilder ikke sier alt, sier de likevel ganske mye. Så .... nyt dem. For min del har det alltid vært slik at de beste bildene har jeg ett eller annet sted i hodet. De lar seg ikke framkalle, men de er der likevel .... som betydningsfulle minner.

Turen i år ble ekstra fin ettersom Embla og Kjersti også tok turen nordover mens jeg var der.

Torbjørn

Mer Rhodos ....

Når en reiser på såkalte "all-inclusive"-turer, er svært mye avklart på forhånd .. i alle fall har det vært det på tilsvarende turer til Kanariøyene. Det ble ikke helt slik denne gangen. Hotellet vi skulle bo på, ble ikke ferdig renovert slik at vi ble flyttet til et annet av "tilsvarende standard" like ved.

Ikke vet jeg hvordan standarden ville vært på det opprinnelige hotellet, men standarden vi ble til del det første døgnet på dette, var under enhver kritikk. Det tok i overkant av ett døgn før flere med oss fikk nye rom av skikkelig standard. Ingen luksus, men store og gode rom med havsutsikt, noe vi for øvrig hadde betalt ekstra for! Vedlikeholdet var et kapittel for seg, men det ble bedre dag for dag. Vi lot oss fortelle at hotellet som for øvrig bar navnet Lindos Royal Hotel, helt nylig hadde fått nye eiere.

Sammenlignet med Kanariøyene var mattilbudet langt fra på samme nivå. Dessuten lot det til å by på vanskeligheter at noen kunne forsyne seg med "alt mulig" inkludert i prisen mens andre hadde booket inn under andre forutsetninger. Uansett .. mette ble vi både på mat og drikke. En smule uvanlig var det å registrere at røykeforbudet ikke hadde vunnet fram her ....

I Vliha-bukta var det i grunnen bare disse to hotellene + et bittelite supermarked som baserte sin eksistens på tilreisende hotellgjester. Derfor ble det nesten en daglig foreteelse å ta taxi til Lindos for å vandre i de trange gatene og kjøpe litt juggel ... en spesiell liten by bak en sjøvendt borg ... kalt Lindos Akropolis. Bare en dag var det ganske skummelt å være der ....

Torbjørn

Rhodos ....

En gang tidligere har jeg vært i Hellas ... øyhopping juli 1999 til Santorini, Paros, Antiparos og Naxos. Bortsett fra at det var for varmt, og jeg ble solbrent, var det en fin tur. Opplevde grekerne som vennlige og ærlige mennesker.

Denne gangen ville jeg heller reise før det ble for varmt .. om våren. Derfor ble det tur tredje uka i mai - 13. - 20. mai altså. Bursdagene kommer når de kommer, og min kom altså mens jeg var på Rhodos. Bildet illustrerer feiringa av min femtisjette bursdag, så det så:)

Nå er det ikke min hensikt å gjøre bloggen til noen egotripp, men jeg lot meg altså friste til å la den første sida fra turen domineres av meg selv! Dermed er det også like greitt at jeg avslutter uten å bringe inn "forstyrrende elementer".

Torbjørn

Besøk

Å ha barn er en lykke. Å få barnebarn er dobbel lykke, minst! Når en bor langt fra begge deler, blir det helt spesielt å få besøk. Jeg var så heldig å få Embla og Kjersti på besøk fra Fredrikstad i månedsskiftet april - mai.

Selv om det ikke er noen Amerikareise fra Jæren til Fredrikstad, er det likevel mange ting som skal klaffe for å få til en tur .. den ene eller andre veien. Likevel forsøker vi så godt vi kan, å få til å besøke hverandre med ikke altfor lange mellomrom.

Vanskeligere er det å få til samme besøkskontakten med Mathias og Oddgeir som bor i nord .. på Sortland. Men vi håper jo å få det også bedre til etter hvert.

Men denne gangen var det altså Embla og Kjersti som kom på besøk. Siden været var fint, ble det ganske naturlig - for så vel liten som stor - å ta turen til Kongeparken på Ålgård en av dagene. Embla er lite redd av seg og fryder seg både høyt og lavt. Det ble en alle tiders dag for alle sammen.

Torbjørn

Påsketur

Et av de fineste stedene i Ryfylke er Erøy, og hit fører mange veier. Skal man ha plass hos "han Torbjørn" - handelsmannen med gjestehavn for båtfolket - er det klokt å være ute i god tid ... påskeplass i 2008 er bestilt!

Båtliv og vær henger nøye sammen: Det startet fint og grånet til etter hvert. Men det ble anledning til garnfiske og urlite fangst også ... 2 krabber, 3 småtorsker og litt "utkast".

Fra Erøy gikk turen til Helgøysund og et par dagers opphold. Også et fint sted, men tidens tann tærer samtidig som utviklinga stiller strengere krav til standard . . . . På langfredag var temperaturen kommet ned i 4 grader, og da var det i grunnen greitt å sette punktum for påsketuren 2007. Seks overnattinger og alt i alt en vellykket tur . . . . årets første.


Torbjørn

Velkommen ....

Jeg gjør som mange andre - lager min egen blogg der jeg etterlater inntrykk - små og store i form av tekst og bilder - fra Liiivet for å si det med Odd Børretsen. Disse inntrykkene vil forhåpentligvis i større eller mindre grad etterlate spor hos så vel skribent som lesere, og derfor har jeg valgt å kalle bloggen "sporene".

Ståstedet mitt vil variere både hva angår element og himmelretninger. Uansett håper jeg inntrykkene vil sette noen spor . . .

Torbjørn