Å være lærer .. et yrke eller en diagnose?

Jeg er blitt problemstillingen til del og har altså ikke funnet på den selv!!

På den annen side har jeg faktisk sansen for at noen tar til orde for at lærere er en erkekonservativ masse som bare motstridende forholder seg til nye planer og nye utfordringer. Jeg har i denne sammenheng ikke tenkt å forsøke å bevise eller motbevise noe som helst, men bare slå fast at jeg gjør hva jeg kan for ikke å komme i "diagnosekategorien" .. punktum!

Kunnskapsløftet som ble satt i verk 01.08.2006 er altså inne i sitt tredje virkeår. Det betyr at dagens 10. - klassinger skal undervises og vurderes i hehold til kompetansemålene i denne forskriften. Og bare enkelt er det ikke!

Sist tirsdag - 20. januar - hadde vår skole leid inn Henning Fjørtoft fra LNU/NTNU for å kurse oss i vurdering i henhold til Kunnskapsløftet. Det ble ei svært givende økt! For egen del har jeg savnet et verktøy til bruk i denne sammenhengen, og det verktøyet føler jeg nå å ha tilgang til. Som så mange andre verktøy fordrer også dette verktøyet at man skjønner bruksanvisninga, og det føler jeg at jeg gjør, faktisk.

Når jeg i dag har planlagt innholdet i norskfaget på 9. trinn for uke 5/09, har jeg vært meg meget bevisst på tydelige vurderingskriterier. Jeg tenker at vurderingskriteriene må være så tydelige at elevene kan bruke dem som sjekkliste i forhold til det arbeidet vi pålegger dem å gjøre. Dermed vil også elevene kunne ha ei formening om på hvilket nivå deres prestasjoner ligger.

For å sikre forankringen i Kunnskapsløftet har jeg i tillegg prøvd meg på et læringsverktøy som kalles "Backwards by design" - å planlegge baklengs. Kort fortalt er tankegangen å planlegge i steg der Steg 1 er identifisering av læringsutbyttet (læreplanmål > kunnskap, holdninger, ferdigheter), Steg 2 skal bestemme hvordan læringen skal dokumenteres (som skriveoppgave, presentasjon osv. og hvordan dette skal vurderes) og Steg 3 er planlegging av den aktuelle undervisningstimen (verktøy, tekstutvalg, undervisning osv.). Det hele var krevende ettersom det er første gangen , men jeg likte utfordringen. Det ga energi!

Jeg synes bilder "gjør en blogg". Mens jeg har skrevet, har jeg tenkt på hva slags bilde som vil passe inn her. Får ta turen til Flickr.com og finne et CC-merket bilde. Bildet heter: Time har always been a great teacher ....

Torbjørn

Nord-Norge .....

Mor fylte 80 år den 9. januar i år. For å kunne feire litt ble vi for lenge siden enige om at dette måtte skje i romjula .. tirsdag 30. desember på Nittingen. Nittingen er et lite utested på Straume oppkalt etter en grunne som lå i leia inn til Straumsjøen. Grunnen ble forresten mer eller mindre fjernet i 2008 for å gjøre innseilinga tryggere.

Det ble ei fin stund for både familie og venner. På bildet er altså fire generasjoner foreviget: Mathias, Oddgeir, jeg og mor ... i noenlunde arrangert rekkefølge. For min del var det særlig koselig med Mathias som jeg faktisk ikke hadde møtt på nesten halvannet år.

Været er omtrent alltid et tema når nordlendinger møtes, snakkes eller snakker med andre. Jeg har i mange år forsøkt avvenning fra temaet, men uten å lykkes helt. Av helt naturlige grunner tør jeg påstå!

Også denne turen inneholdt mye vær. Landinga på Evenes i "rokk og regn" var en slags kråkeopplevelse. Ellers var det mye vær og allslags vær de fem dagene turen varte. Men heimturen startet i nydelig vintervær og ditto føre. Likevel må en alltid legge inn gode tidsmarginer på turen fra Bø til Evenes ... En trailer på tvers i Kåringen kan være avgjørende for om en skal rekke flyet eller ikke. Omkjøringsmuligheter finnes nemlig ikke.

Det stod ingen trailer på tvers i Kåringen denne gangen, så derfor ble marginen til ventetid på Evenes. Men hva gjorde vel det? Er det rart vi nordlendinger snakker om været .....

Torbjørn