Nisser og jul ...

... hører så absolutt sammen.

Elevene hadde yrkesmesse et par uker før jul. Det foregikk på den måten at elevene på 10. trinn ble delt inn i grupper med inntil fire elever i hver. Deretter valgte gruppene hvilket yrket de ville presentere på sin "stand" under yrkesmessa. To grupper presenterte fotografyrket: Hvilket motiv kunne passe bedre enn et nissemotiv? Særlig dersom nissene ikke helt tilfeldig var lærere. Jaja, også jeg synes vi passet aldeles utmerket til rollen, Leif Bjørn, jeg og Beth.

Noe på etterskudd ønsker jeg altså en fortreffelig jul:)

Torbjørn

Å blogge, no bloggar eg igjen ....

Det blir så altfor sjelden, men plutselig tilbake igjen:)

Denne gangen vil jeg fortelle litt fra min nye arbeidsplass, Nærbø ungdomsskole: Som at frammøte er fastsatt til kl 0745, og at undervisningen tar til kl 0815. Undervisningsslutt er kl 1345 for elevene. De dagene vi ikke har møtevirksomhet etter undervisningsslutt, kan vi lærere gå kl 1400. Så det så:)

I dag har jeg hengt opp klokka på arbeidsrommet i bloggen min. Som innledning til en liten beskrivelse av morgenlivet på Nærbø ungdomsskole, eller NUS for de mer "innvidde". Etter hvert har det altså utviklet seg en morgenkultur som går ut på at vi guttene/mennene/gubbene pleier å komme tidlig, svært tidlig, på jobben. Mattelærer Helge noterer hver morgen når både vi nevnte og damene møter opp. Den enkeltes oppmøtetidspunkt kvalifiserer i sin tur til en karakter, fra 1 til 6. Når uka er omme, deler den samme Helge ut individuelle ark, av ulik størrelse, med ulike data på: Bl. a. beste tid, dårligste tid, gjennomsnittstid og karakter. Gjennomsnittstida kvalifiserer til karakteren! Arkstørrelsen bestemmes av gjennomsnittstida. Uansett har dette ført til mye "lått og løye".

Ettersom vi er tidlige, får vi gjort mye nyttig arbeid .. fra forberedelser til sosialt samkvem. Det siste har etter hvert utviklet seg til "morgenmøter", til å begynne med fra kl 0710. Men i det siste har vi begynt tidligere, kl 0650. Ikke bare serverer vi kaffe, men gjerne noe godt å bite i også. Så bare nyt bilde nr. 2 .. Helge til venstre og Leif Bjørn til høyre. Få også med bevertningen:) Dag Roar som er småbarnsfar, kan av forståelige årsaker ikke møte tidlig hver dag. Vi har det koselig!



Torbjørn (morgenfotograf)

Hele reisefølget ....

... tok seg altså slik ut, fra venstre Berit, Arnold, Guro og Torbjørn.

Det nærmeste jeg har vært Kreta før denne turen, er romanen "Øya" som jeg leste en gang i sommer. Om de spedalske, leprasyke, som mer eller mindre ble deportert til Spinalonga. På turen til Kreta hadde jeg imidlertid ingen tanke om å finne ut hvor øya faktisk ligger. Kan hende vil jeg komme til å tenke det på en eventuell neste tur til Kreta.

I grunnen var det vel gjerne slik at jeg var ganske trøtt av hverdagen og hadde behov for bare å kunne koble av uten å måtte planlegge dagen. Trøtt helst fordi jeg hadde hatt en hektisk ettersommer og høst med de utfordringene et jobbskifte bærer med seg. Etter ti år på Gjesdal ungdomsskole søkte jeg meg altså til Nærbø ungdomsskole. Selv om jobben på mange måter er ganske lik den jeg har hatt før, er der også forskjeller ... ikke minst kulturelle. For en person i min alder er det viktig å "sense" det meste på kortest mulig tid og tilpasse seg. Men ... jeg trives veldig godt:)

Derfor var det godt og avslappende med denne turen. Et par bussturer til byen, Rethymnon, og for øvrig total avslapping. Pengebøkene jeg kjøpte til Embla og Mathias passet etter sigende kjempebra:) Jeg er ganske enkelt ingen shopper! Helst er det slik at jeg må i vei den ene dagen for "å se på" hva jeg eventuelt tenker å kjøpe. For så å ta turen en dag eller to etterpå for å kjøpe det jeg har funnet ut vil passe at jeg kjøper:) Jeg leste også to bøker på denne turen, men i farta erindrer jeg ikke titlene, faktisk.

Det har blitt noen "Sydenturer" etter hvert, men det er mange turer mellom hver gang jeg tar en tur i bassenget. Denne gangen ble det faktisk til at jeg var uti to dager og flere turer pr. dag ... for å avkjøle meg. Det var rett og slett deilig!

Bare sånn til avslutning ... det er sjelden jeg overrasker:)

Torbjørn

Dager og uker bare flyr av sted ...

Dermed mangler det heller ikke på stoff til å skrive om .... I går skulle jeg pynte på statistikken min, men fikk ikke til å laste opp bilder. Dermed ble det ingen skriving .... Det samme skjedde i dag også .... Feilen var imidlertid min, så nå håper jeg å blogge igjen før "finessen" er glemt:)

Årets høstferie - uke 41 - ble tilbrakt på Kreta sammen med et vennepar fra Bodø, Berit og Arnold. Med dagstemperaturer på 27 - 29 grader ble det i grunnen en fin, men kort kompensasjon for den sommeren som ikke dukket opp på Vestlandet etter midten av juli, hvertfall. Det var nemlig da jeg forlot sommeren i nord og ikke så mer til den før altså i høstferien.

Som flere ganger før var bestillingen av opphold med "all inclusive". Jeg synes dette er en praktisk og ikke minst rimelig måte å feriere på. En vet hvor matbordet står hen, så det er i grunnen bare å innfinne seg når måltidene serveres. Det skal imidlertid sies at tilbudet var på ingen måte overdådig, men greitt nok. Jeg tror også det faktum at sesongen var nærmest over bidro til et redusert tilbud. Uten å klage fikk en følelsen av at hotellet gikk tom for stadig mer:)

Skapningen på bildet .. 6 - 7 cm lang .. hadde en "mellomlanding" i hodet til Arnold før den bokstavelig talt havnet under bordet. Så sånn kan det gå med "all inclusive" på bestillingen:)

Jeg tenker jeg avslutter der for i dag, men har til hensikt å rapportere enda en gang fra Kreta .. med noen flere bilder neste gang:)


Torbjørn

I ytterboden har jeg en laup stående ....

Slik ser den ut, og jeg har arvet den etter mine besteforeldre på morsiden, altså min mormor og morfar, Elisif og Oluf.

Da jeg søkte på "laup" i google, fikk jeg mange svar, bl. andre: http://no.wikipedia.org/wiki/Laup og http://www.tusserogtroll.no/productview/138426/. For meg holder det med det jeg kan se og måle meg til, ei oval tine som rommer et sted mellom 15 og 20 l. Kan hende er der en sammenheng mellom innholdet i de to lenkene?

Jeg kan ikke huske at besteforeldrene mine brukte den til noe spesielt, men min mor har fortalt at far på Haugsnes, som jeg kalte han, bl. annet brukte den til å ha agn i. Agn til å egne sniken eller lina med. Undersiden av lokket viser tydelige merker etter kniv.

Torbjørn

Bloggen min er blitt ganske smal etter hvert ....

Selv om båt og båtliv alltid har vært min store interesse, er jeg begynt å angre på at jeg avsluttet "fagbloggen" fra NTNU! Ved nærmere ettertanke har jeg kommet til at det å snakke med seg selv i grunnen gir både struktur og kreativitet. Så derfor har jeg enstemmig besluttet å opprettet en ny fag- eller skoleblogg:) I den får jeg filosofere over sider ved yrkeslivet mitt ... Da blir det også enklere å holde stø kurs i det som har med båt og båtliv å gjøre.

Selv om jeg mener at jeg husker godt, er det sikkert en viss risiko for at alder og det som følger med den, kan bidra til at ting støver ned og blir feil ved gjenfortelling. Så derfor også kan det ha sine positive sider å ha en blogg for både det ene og det andre.

På bildet spleiser jeg tamper til fortøying i forbindelse med helgeturer i gjestehavner. I flere av havnene er det faktisk nødvendig å fortøye eller belegge (uttrykk fra nord) båten som en vill hest. Bølger fra annen trafikk, både uvettig fritidsbåtbruk og nyttetrafikk, stiller krav dersom en vil ta vare på båten!

Idet jeg skriver dette, kommer jeg på at jeg skal forsøke å gjøre båtbloggen noe mer kreativ og en smule "fyldigere" ved f.eks å legge inn lenker til diverse. Hva med denne: http://www.lofoten-info.no/nfmuseum/cd.htm? Nede på sida kan en "prøvesmake" på innholdet. Da kommer jeg også på at i ytterboden har jeg både "linfløyt" og en "laup" etter morfaren min. Vi får se hva jeg får til.

Torbjørn

Regn, regn ....

Nordlendinger skal etter sigende være maksimalt opptatt av vær, sannsynligvis betinget av at været er en faktor å regne med i det daglige. Til tross for at været har liten eller ingen innvirkning på dagliglivet mitt, er jeg fremdeles nordlending :)

På båtturer er været absolutt å regne med, faktisk. Jeg har sammenlignet sommerværet 2009 med sommeren 1995 i nord. Mer nærliggende er det kan hende å sammenligne med sommeren 2007 her i sør-vest! I alle fall er bildet tatt på Erøy 8. august i år .. gjennom vinduet i båten! Helga etterpå var det noen hakk våtere, så da varte båtturen bare fra fredag til lørdag. Til tross for at yr.no spådde rimelig godt båtvær helga 21. - 23. august, kom regnet allerede fredag ettermiddag og fortsatte hele lørdagen. Søndag ble det heldigvis opphold og delvis pent.

Det har blitt mye vær og værprat, så jeg er tilfreds med å ha byttet til båt med bakvegg. "Aurora" er den til venstre på bildet. Litt lenger ut og til høyre i bildet ligger en annen Saga 32, heimehørende på Karmøya.

Torbjørn

Ferie - på tur i båt - del 2

Da vinden hadde stilnet noe, forlot vi Hervik og marsjet innover fjorden til Skrapevika, som det står på kartet. Den lokale varianten er Skrabbavikjå! Oppholdet der ble av kort varighet - til neste dag. Da fortsatte turen til slusene i Skjoldafjorden. Uten noen form for stopp bar det ut fjorden igjen via Røyksundet og til Kopervik. Været var slik det har vært siden jeg kom fra nord: Vind og regn!


På tur inn til Kopervik fikk jeg øye på Egil igjen, bekjentskapet fra Hervik. Han viftet og signaliserte plass ved kaia. Slik ble det også. Til alles tilfredshet ordnet også været seg såpass på fredagen at det gikk an å grille! Kan hende er forklaringen å finne på veggen i bakgrunnen?

Oppholdet i Kopervik ble faktisk på to dager, og lørdagskvelden spilte vi Geni i "Aurora". Men på søndag formiddag bar det over Boknafjorden igjen .. til Eriksholmen, i brukbart vær. Såpass at det ble grilling også her, men heller ikke mer. Da kjøttet var klart, kom også regnet!

Etter litt rådslagning ble det avgjort på mandag at turen skulle fortsette til Eidsund på Ombo, for å møte Sissel og Rolf igjen, for første gang siden juli i fjor i Fjellbergsund i Sunnhordaland. Dessuten for å ha Marit og Tor-Bjørn til middag tirsdag i kveldinga. Begge deler ble hyggelige innslag i regnsommeren 2009. Om neste dag, onsdagen, hadde samme farge som dagene forut, ville det bli heimtur. Heimtur ble det også ...


Det mest positive med båtturen har vel vært å få bekreftet det selgeren forespeilet meg, både ved besiktigelsen og kontraktsinngåelsen i Ålesund samt ved overtakelsen i Bergen, at han har tatt godt vare på båten og bortimot angrer på at han kom på tanken om å ville selge den, etter 15 år.

Dessuten viste deg seg at kostnadene til brennstoff faktisk ble ikke ubetydelig redusert i forhold til forbruket til "Eline": Sommerens båttur var i følge timetelleren på ganske nøyaktig 10 timer og forbruket like nøyaktig på 200 l diesel. Til sammenligning kjørte vi i fjor 8 timer for å komme til Norheimsund i Hardanger og brukte ca 230 l! Uansett .. sommerens ferietur i båt minner mye om regnsommeren i nord i 1995!



Torbjørn

Ferie - på tur i båt - del 1

I fjor sommer ble det bestemt at "Eline" skulle selges og forhåpentligvis erstattes med en Nauticat 33 - en finsk motorseiler. Ikke for å erstatte motor med seil, men for å kunne kombinere og forhåpentligvis også redusere forbruket av drivstoff.

Etter hvert fikk vi en Nauticat 33 "på kroken". Den skulle imidlertid først rehabiliteres på et verksted i Stathelle. På heimturen fra Saltnes 2. pinsedag skulle båten taes i øyensyn. Det ble en skikkelig nedtur. Det eieren hadde betalt for som installert, stod i sine esker. Og da jeg skulle inspisere motoren, var den ikke der!!

Dermed var det også over og ut for motorseiler. I stedet ble det en Saga 32, faktisk den aller første, kjøpt fra Ålesund og overtatt i Bergen 19. juni. I Ålesund bar den navnet "Jakken" med trykk på Jakk! I vårt eie er navnet "Aurora" ettersom det kommer en ny "Jakken" til Ålesund i begynnelsen av september. Arnfinn og jeg hentet den der og hadde en flott tur tilbake til heimlige trakter. Der ble den behørig tjoret fordi først er det nordovertur, og etter det er det båttur!

Innledningen ble noe lang, men detaljrik som jeg er, er det utenkelig å bare begynne på båtturen:)

19. juli kastet vi loss på Askje, ett døgn forsinket ettersom konen hadde vært syk noen dager. Første stopp ble Eriksholmen. Men allerede neste morgen ble det retur til Askje og røntgenundersøkelse på sykehuset for konen pga den intense hodepinen. På kvelden ble det ny tur til Askje, men bare med overnatting i båten.

Neste morgen tok vi turen over Boknafjorden til Hervik .. saft og sylteplassen. Været var faktisk bra et helt døgn, nesten. I løpet av det døgnet fanget trollgarnet tre krabber, og brillene mine forsvant i havet. Jaja, Nillebrillene kom til sin rett igjen:) Døgn to ble imidlertid en hustrig opplevelse: Kuling rett inn fra fjorden resulterte i bølger og rykk i fortøyningene i den grad at det var nesten umulig å sove. For egen del fortøyer jeg alltid for uvær, så jeg var ikke engstelig for at fortøyningene skulle ryke. Men nattesøvn er viktig!

Torbjørn

Ferie - på tur i nord.

Den gode følelsen det er å planlegge og gjennomføre turen til nord, var ekstra godt krydret denne gangen. Kjersti med familie skulle nemlig også dit slik at den siste uka kunne vi være der sammen:)

Derfor ble det også viktig å få huset i stand til de skulle komme, både innvendig og utvendig. Mor stilte som vanlig opp, denne gangen for rundvask av huset på Snarset. Det er helt utrolig hva hun er i stand til i en alder av 80 år! Når hun sier rundvask, så mener hun rundvask: Vask av tak, vegger, gulv og skap. Ikke bare i ett vann, men hun vasker over til slutt i vann tilsatt litt klorin. Gjett om der ble både reint og koselig:)

Da den innvendige delen var unnagjort, ble det utvendig renovering: Det vil si slåing av gress rundt hus og uthus. Gress som hadde fått vokse vilt fra i fjor sommer. Jeg var egentlig dårlig utrustet for slåttonn. Gressset var nemlig opptil halvmeteren høyt, så her ble det å ta i bruk både småljå og storljå. I og for seg er det greie redskaper om en bare har gode muligheter for å holde redskapen kvass. Slipsteinen som i sin tid ble kilt med jernkiler, ble også sprengt av de samme kilene da de begynte å ruste for alvor.

Stort sett fikk jeg slått det området jeg hadde planlagt å slå. Som bildet viser, syntes Embla det var kjempekjekt å sitte på lasset når jeg kjørte bort gresset:)

Det ble koselige dager sammen med Kjerstifamilien og Oddgeirfamilien. Særlig koselig ble middagen sammen med disse og mor. I skrivende stund er det bortimot glemt at automatsikringene hadde store og gjentatte problemer med å tåle belastningen med tilberedningen av den samme middagen. Jeg skal forsøke å komme problemet til livs på min neste tur til nord.

Til forskjell fra tidligere år ble det nesten ikke tatt bilder i år. Fokuset var helst rettet mot det som måtte gjøres. Likevel tenker jeg at bildene på denne sida gir et visst inntrykk av hvordan det var å være i nord i år med barn og barnebarn i nærheten:)

På returen fra Bø var planen vår å skulle besøke noen venner i sommerhuset deres i Gildeskål. Slik ble det også, men bare ei overnatting fordi Guro ble syk der og måtte komme seg heim fortest mulig.

Selv om det ble en arbeidsferie, ville jeg ikke ha vært verken turene til og fra eller oppholdet foruten!

Torbjørn

På tide ....

Det er ikke mangel på stoff som har holdt meg fra å blogge. Men jeg har ikke fått det helt til/prioritert eller hva det måtte kalles.

Jeg tenker uansett at pinsehelga med pass av jentene på Saltnes bør få "spalteplass". Nettopp fordi dette med å være besteforelder er så spesielt at det må deles .. i den grad det er mulig å dele. Blikk og kommentarer fra de små er noen ganger så spesielle at det bare må oppleves.

Som da Embla i forbindelse med behjelpelighet på et toalettbesøk var utrolig tydelig overfor meg: Far, hvorfor kan ikke vi være slik vi er i dette huset når mamma og pappa er heime .. underforstått at vi vil ikke ha innført nye regler sånn uten videre. Å argumentere for eller mot er bortkastet, så ett stikk til henne!

Ei flott helg ble det, men savnet av foreldrene ble mer og mer tydelig. Så overraskelsen var ikke stor da Embla bekreftet at nå var hun lei av meg:-/ Det er jo en trøst i ettertid å ha hørt at dette var av forbigående karakter.

Jeg lar et par bilder vise de små fra sin beste side:)

Torbjørn

Som besteforeldre flest ....?

I romjula møtte jeg mitt eldste barnebarn, Mathias, et par ganger og fikk anledning til å bli bedre kjent med han. Han er jo etter hvert blitt en stor gutt .. 9 år er ikke til å kimse av.

Min neste tur gikk til Saltnes for å møte de tre andre barnebarna mine, Embla, Anna og Brage. Ettersom de bor nærmere enn Mathias, ser jeg dem litt oftere og får anledning til å følge med dem i utviklinga deres på en tettere måte.


Anna og Brage er bare 10 måneder, så det er nok en overdrivelse å skulle si at jeg blir gjenkjent av dem. Sist jeg var på besøk, tok det et døgn før Anna hadde kvittet seg med skepsisen overfor meg. Denne gangen skjedde det samme dag, faktisk! Brage er en ganske annen type som er klar for kommunikasjon nesten med det samme.


Embla og jeg har kjent hverandre lenge, så med henne er det ekstra stas å kunne komme på besøk. Hun hvisker meg ett og annet i øret når vi er sammen:) Når jeg spør henne om når hun er klar for å være med meg heim en tur, er hun veldig tydelig på at hun skal komme sammen med mamma. Noen alenetur er hun aldeles ikke beredt på enn så lenge.

Men jeg håper selvsagt at den dagen kommer når hun er klar for en tur. Det er liksom mye enklere da å kunne skjemme litt bort enn under mammaens voktende blikk og skarpe hørsel:) Uansett er det merkelig hvilken plass barnebarn får i følelseslivet til besteforeldre. Jeg skal ikke gjøre noen forsøk på å forklare, men slå fast at det bare må oppleves for å kunne forstå.

Tida gikk fort, og plutselig var det heimtur igjen. Etter å ha tatt turen noen ganger føles ikke 7 - 8 timer å være så svært lang reisetid. Og når en så er kommet heim, går tankene til de små igjen. Kan hende er jeg plutselig tilbake igjen ....

Torbjørn

Å være lærer .. et yrke eller en diagnose?

Jeg er blitt problemstillingen til del og har altså ikke funnet på den selv!!

På den annen side har jeg faktisk sansen for at noen tar til orde for at lærere er en erkekonservativ masse som bare motstridende forholder seg til nye planer og nye utfordringer. Jeg har i denne sammenheng ikke tenkt å forsøke å bevise eller motbevise noe som helst, men bare slå fast at jeg gjør hva jeg kan for ikke å komme i "diagnosekategorien" .. punktum!

Kunnskapsløftet som ble satt i verk 01.08.2006 er altså inne i sitt tredje virkeår. Det betyr at dagens 10. - klassinger skal undervises og vurderes i hehold til kompetansemålene i denne forskriften. Og bare enkelt er det ikke!

Sist tirsdag - 20. januar - hadde vår skole leid inn Henning Fjørtoft fra LNU/NTNU for å kurse oss i vurdering i henhold til Kunnskapsløftet. Det ble ei svært givende økt! For egen del har jeg savnet et verktøy til bruk i denne sammenhengen, og det verktøyet føler jeg nå å ha tilgang til. Som så mange andre verktøy fordrer også dette verktøyet at man skjønner bruksanvisninga, og det føler jeg at jeg gjør, faktisk.

Når jeg i dag har planlagt innholdet i norskfaget på 9. trinn for uke 5/09, har jeg vært meg meget bevisst på tydelige vurderingskriterier. Jeg tenker at vurderingskriteriene må være så tydelige at elevene kan bruke dem som sjekkliste i forhold til det arbeidet vi pålegger dem å gjøre. Dermed vil også elevene kunne ha ei formening om på hvilket nivå deres prestasjoner ligger.

For å sikre forankringen i Kunnskapsløftet har jeg i tillegg prøvd meg på et læringsverktøy som kalles "Backwards by design" - å planlegge baklengs. Kort fortalt er tankegangen å planlegge i steg der Steg 1 er identifisering av læringsutbyttet (læreplanmål > kunnskap, holdninger, ferdigheter), Steg 2 skal bestemme hvordan læringen skal dokumenteres (som skriveoppgave, presentasjon osv. og hvordan dette skal vurderes) og Steg 3 er planlegging av den aktuelle undervisningstimen (verktøy, tekstutvalg, undervisning osv.). Det hele var krevende ettersom det er første gangen , men jeg likte utfordringen. Det ga energi!

Jeg synes bilder "gjør en blogg". Mens jeg har skrevet, har jeg tenkt på hva slags bilde som vil passe inn her. Får ta turen til Flickr.com og finne et CC-merket bilde. Bildet heter: Time har always been a great teacher ....

Torbjørn

Nord-Norge .....

Mor fylte 80 år den 9. januar i år. For å kunne feire litt ble vi for lenge siden enige om at dette måtte skje i romjula .. tirsdag 30. desember på Nittingen. Nittingen er et lite utested på Straume oppkalt etter en grunne som lå i leia inn til Straumsjøen. Grunnen ble forresten mer eller mindre fjernet i 2008 for å gjøre innseilinga tryggere.

Det ble ei fin stund for både familie og venner. På bildet er altså fire generasjoner foreviget: Mathias, Oddgeir, jeg og mor ... i noenlunde arrangert rekkefølge. For min del var det særlig koselig med Mathias som jeg faktisk ikke hadde møtt på nesten halvannet år.

Været er omtrent alltid et tema når nordlendinger møtes, snakkes eller snakker med andre. Jeg har i mange år forsøkt avvenning fra temaet, men uten å lykkes helt. Av helt naturlige grunner tør jeg påstå!

Også denne turen inneholdt mye vær. Landinga på Evenes i "rokk og regn" var en slags kråkeopplevelse. Ellers var det mye vær og allslags vær de fem dagene turen varte. Men heimturen startet i nydelig vintervær og ditto føre. Likevel må en alltid legge inn gode tidsmarginer på turen fra Bø til Evenes ... En trailer på tvers i Kåringen kan være avgjørende for om en skal rekke flyet eller ikke. Omkjøringsmuligheter finnes nemlig ikke.

Det stod ingen trailer på tvers i Kåringen denne gangen, så derfor ble marginen til ventetid på Evenes. Men hva gjorde vel det? Er det rart vi nordlendinger snakker om været .....

Torbjørn