På besøk østafjells ....

For lenge siden ... i unge år ... hørte jeg ofte at det å bli besteforelder var noe helt spesielt. Hva som var så spesielt, ble jeg aldri helt klok på. Men det hendte jeg hørte besteforeldre si at da kunne de ha barnebarna akkurat så lenge de ville og så bare sende dem hjem igjen.

Selv ble jeg det 25.02.2000 ... farfar til Mathias på Sortland. Etter hvert kom det tre barnebarn til: Embla 22.08.04 og så Anna og Brage 28.04.08 ... de tre siste østafjells. Nærmere bestemt litt utenfor Fredrikstad. Etter det har jeg begynt å skjønne at det er spesielt å bli besteforelder.

Først og fremst er vel det spesielle hva en føler for disse små, tankene omkring det å ha bidratt til å ha ført slekter videre og så en litt sår følelse: Hvor lenge en får anledning til å følge med utviklingen til disse små menneskene som har det meste av livet foran seg ...

Mathias bor dessverre så langt av gårde at mine besøk nordpå ikke blir nok til at han og jeg blir skikkelig godt kjent og får anledning til å gjøre mange ting sammen. Heldige er de som har det privilegium å ha både barn og barnebarn i rimelig nærhet! Embla som altså bor nærmere, har jeg blitt ganske godt kjent med. Forhåpentligvis vil jeg bli det med Anna og Brage også.

Vanligvis tar jeg turen østover i egen bil ... så også denne gangen. 11. september etter skoletid startet turen østover vel vitende om at jeg ikke ville rekke fram til de små før 12. september, Oddgeirs 36. bursdag, faktisk! Den 12. ble jo dagen for gjensyn, og det er rimeligvis den som blir høydepunktet. Å være med Embla på turn ble et annet høydepunkt. "For da vet du jo, far, hvor jeg er da."

Alle dagene ble fine selv om en i ettertid sitter igjen med følelsen av at tida har blitt så altfor knapp, til alt liksom. Men forhåpentligvis kommer det nye anledninger ... Siste morgenen spiste Embla og jeg frokost sammen. Da betrodde hun meg at hun var glad i meg fordi jeg kom på besøk til henne.

Det hører med til historien at på returen var jeg innom Stathelle og tok en Nauticat 33 i nærmere øyensyn.

Torbjørn