søndag 23. mars 2008

Hardbakke - verdt et besøk.


Jeg vet ikke om det er naturlig å bruke på eller i om Hardbakke. Uansett var her fint tilrettelagt også for båtfolket. I kjøpesenteret var det meste å få tak i ... også skikkelige draft (sjøkart for eventuelle uinnvidde).





Båtfolk er ofte sosiale, og om kvelden hadde vi ei fin stund hos et par fra Husnes i en Mørejet 1137 ... Kari og Håkon tror jeg navnene var.


Ettersom Hardbakke heller ikke kunne by på sommerværet vi var på jakt etter, ble det oppstart på formiddagen neste dag med kurs mot Leirvik ytterst i Signefjorden. Jeg har ikke for vane å notere distanser og slikt, så det får holde med at "det tok nu ei stuinn" innover dit. Været var brukbart ... svak vind, smul sjø, overskyet og noen små gløtt av sol. Men absolutt ingen sommer!


Jorunn og Svein på "Marida" var et stykke lengre inn i fjorden, i Bremanger, og tanken var at vi skulle møtes ett eller annet sted i Sognefjorden ... om været tillot noen dager har.


Leirvik var et lunt og greitt sted, men ikke mye besøkt av båter da vi var innom. Men vi vekslet noen ord med et par fra Sola i en splitter ny Saga 315. Ellers lå her en rimelig stor seiler fra "over there" etter stjernene og stripene på flagget å bedømme. Faktisk var her noen enslige mygg også:).
Torbjørn

torsdag 20. mars 2008

Videre til Hardbakke på Sula.

Eivindvik

Lavt skydekke innbyr ikke til lange opphold. Allerede tidlig neste formiddag forlot vi Eivindvik. I fint sommervær hadde dette kanskje vært et sted for et lengre opphold, men når vær og kalender ikke samsvarer, er det vanskelig å finne roen. Sommeren må da vel være et sted, liksom .......



Dingja
Ikke langt fra Eivindvik dukket Dingja opp på
styrbord side. Som på mange andre steder langs
leia lå landhandelen sentralt i havna. Nesten fullt
av båter, men et par hender gjorde tegn til oss om
at her var plass til flere.Vi valgte likevel å dra videre.




Hardbakke
Skydekket ble faktisk et hakk lettere da vi kom ut i mer åpen sjø. Lite vind var det også, så vi bestemte oss for å krysse Sognesjøen og forsøke å finne Hardbakke på Sula. Alltid spennende å finne fram til nye steder. Det siste stykket inn lignet på mange måter en labyrint med høye vegger: Trange korridorer formet av stein som gikk nærmest loddrett ned i sjøen, men med god dybde.
Hvordan stedet har fått navnet sitt, vet jeg ingen ting om. Men
jeg tenkte at det umiddelbare innholdet i navnet Hardbakke
passet utmerket ......


Torbjørn


PS.
Bildet fra Hardbakke har jeg stjålet fra Sollund kommunes heimeside.