Fra Lysekloster til Eivindvik ....

Naturhavna på Lysøen var både stille og fredelig. Utpå natta fikk vi imidlertid en forsmak på det denne dagen skulle bli så til de grader rik på ... REGN! Det er ikke videre kjekt med høljeregn ... på ferie i båt.

Vi var ganske tidlig på farten igjen. Første stopp var bestemt å skulle være Hjellestad Marina ... et stykke sør for Bergen ... for bunkring og eventuelt kjøp av sjøkart. Alt ordnet seg der. Selv om vi har to GPS'er i båten, er det en betryggelse med vanlige papirkart. Elektronikken kan jo svikte, eller det globale posisjonssystemet kan svikte. Systemet er jo både amerikansk og militært, noe som burde si en del. Det er faktisk under ti år siden at den innlagte misvisninga ble fjernet fra systemet.

I grunnen var det i fjor sommer vi tenkte at denne sommeren burde vi komme oss nordover til Sogn og Fjordane. Derfor gjorde ikke regnet at vi tenkte på å stoppe opp og vende nesen mot heimlige trakter. Denne dagen ... 23. juli ... gjorde tåka at alle fjellene hadde samme høyde. I ettertid oppleves dagen som bare grå og våt. Slike dager har vanligvis lite annet innhold.

Vi passerte Bergen og tok den indre leie ... forbi nesten bare ukjente navn og steder. Et stykke på veien gav regnet følelsen av at himmelen gikk i ett med havet. Lettere var det blitt da vi passerte Mongstad, og tankene gikk til erindringer om utbyggingen, overskridelser, lederfall og "mong" ...

Selv om vi ikke opererer i hastighetstoppen, bærer det fint av gårde i +/- 18 knop også. Det kan jo være et bidrag til miljøet å ikke brenne for mange liter drivstoff i timen! Det er forresten ganske utrolig hvilken hjelp det er i en GPS. En finner fram og passerer sjømerker, skjær og holmer både nært og i fin fart enten en er kjent eller ikke. Jeg husker ikke klokkeslettet, men på ettermiddagen en gang kunne vi sige inn i havna i Eivindvik i Sogn ... regntungt og med jevnhøye fjell!

I forhold til fjorårets tanker og planer var et mål nådd ... Sogn og Fjordane! Uten å foregripe neste kapittel i blogginga mi tillater jeg meg likevel å røpe at det ble ikke lang tid i dette fylket ... ene alene på grunn av et elendig sommervær!

Torbjørn

Norheimsund ....

I grunnen vet jeg ikke hvorfor Norheimsund er båthavn nr. 1 - én - for meg. Men det har sikkert med flere forhold å gjøre: Facilitetene for båtfolket, stemningen, den sørvendte og lune beliggenheten med utsikt mot Folgefonna, småbypreget med konsentrasjonen av butikker like over kaikanten og været ikke minst:)

Faktum er hvertfall at i fjor hadde vi nydelige dager her. Da vi ankom om formiddagen 20. juli i år, var været like nydelig som i fjor. Slikt setter i grunnen spor .... Ikke minst i erindringen om en sommer som stort sett var våt og vindfull. Den første dagen benyttet vi egentlig bare til å gå omkring og se oss om. Dessuten gjorde vi avtale med Bjarne Soldal om å bli hentet for en Fykse-tur neste dag.

Bjarne er søskenbarn med svigerfar Njaal og hentet oss til avtalt tid. På turen til Fykse ville han vise oss litt rundt i Øystese .... museet, kirka og kirkegården ... spesielt skulpturene til Ingebrigt Vik. Det ble en flott tur og ei fin stund hos Bjarne og familie. På tilbaketuren tok vi turen over Hovland og stoppet ved "Gullfiskvatnet" ... stoore gullfisker som ikke bare lyser gull, men som også har fått mørke partier etter miljøet de lever i. Veldig spesielt ....

Planen var å dra videre fra Norheimsund søndag 22., og slik ble det også. Sola var mindre tydelig og godværet på hell, så i grunnen passet det bra. På formiddagen satte vi kursen ut Hardangerfjorden mot Lukksundet, over Bjørnefjorden og til Lysekloster. I følge "Norske havner" og mine erindringer fra jeg kjøpte den forrige båten ... "Ole B" ... skulle Lysekloster romme noen gjesteplasser for båtfolk. Det så ikke slik ut fra sjøsida hvertfall.

Men vi fikk et glimt av sommervillaen til Ole Bull på Lysøen ... herskapelig og flott så den ut til å være. På nordsiden av den samme øye fant vi ei naturhavn der 10 - 12 andre båter hadde fortøyd. Etter litt fortøyingsarbeid hadde vi også fått "installert" oss.

Torbjørn