Ganske så innholdsrike dager og uker ...

Jeg har vært på julebord, mistet telefonen min, vært på vigsling av ny kirke, vært i bryllup, tatt min del av juleforberedelsene, hatt jul, kledd av og båret ut juletreet igjen og er nå nærmest reiseklar for tur til Nord-Norge. Ja, sånn gikk nu dagan ... som det kan sies på min dialekt:)

Imidlertid innser jeg at blogging er kunsten å kunne fange øyeblikkene og si ting med få ord. Dette sliter jeg med ... enten blir det altfor detaljert eller altfor summarisk. Og selvfølgelig altfor sjelden i tillegg!

Tur til Nord-Norge på denne årstida kan værmessig være en mangeartet opplevelse. Men min mor fyller 80 år 9. januar, og ettersom hun planlegger å feire med sine nærmeste 30. desember, er det bare å la det stå til. Første etappe starter hvertfall kl 1100 fra Sola til Gardermoen, neste etappe fra Gardermoen til Evenes med ankomst ca 1530 og så siste etappe i leiebil fra Evenes til Bø! Særlig denne etappen kan bli utfordrende.

I Vesterålen er det vanlig å snakke om korte dager og lange dager ... målt i forhold til mengden dagslys. Mildvær og bar mark tilsier noenlunde dagslys i 4 - 5 timer på denne tida av året. Alle

vet at sommeren kompenserer på en god måte:)

Ettersom jeg reiser uten PC'en nordover, er dette temmelig sikkert siste innlegg i 2008. Jeg har ikke forsøkt mobilblogging og tviler på at jeg blir å forsøke på denne turen. Så takk for i år!

Torbjørn

Det var sikkert sjarmerende ...

... å vente på oppdateringer om likt og ulikt i den tida brevskriving var kommunikasjonsmiddelet med stor K. Imidlertid synes jeg blogging er en ypperlig måte å holde seg oppdatert på ... enten det gjelder barn, barnebarn eller andre ... både kjente og kjære;) I dag da jeg åpnet bloggen min i tanker om å yte et lite bidrag, kom jeg tilfeldigvis til å se på mitt forrige innlegg. 1 kommentarer stod det faktisk! Aldeles nytt for meg!

Kommentaren var fra Nina ... som jeg altså er gudfaren til:) Jeg vet ikke hvor lenge det er naturlig å kalle seg slikt, men uansett var det kjempekoselig. Og jeg husker faktisk da Nina ble døpt!! Etter en rask research via bloggen til Kjersti skjønte jeg hvordan Nina hadde funnet meg igjen. Så til deg Nina: Tusen takk for kommentaren. Du har en fin familie:)

Sånn i skrivende stund tenker jeg at blogging er minst like sjarmerende som Amerikabrevene ...

Da jeg blogget forrige gang, tenkte jeg at neste innlegg skulle handle om tvillingene, Anna og Brage:) Nå kom jeg litt ut av det på grunn av kommentaren fra Nina. Så derfor skal jeg sette inn et bilde av huset jeg bor i, slik at du Nina i det minste kan ha litt peiling. I andre etasje i lavblokka til venstre.

Torbjørn