Den gode følelsen det er å planlegge og gjennomføre turen til nord, var ekstra godt krydret denne gangen. Kjersti med familie skulle nemlig også dit slik at den siste uka kunne vi være der sammen:)
Derfor ble det også viktig å få huset i stand til de skulle komme, både innvendig og utvendig. Mor stilte som vanlig opp, denne gangen for rundvask av huset på Snarset. Det er helt utrolig hva hun er i stand til i en alder av 80 år! Når hun sier rundvask, så mener hun rundvask: Vask av tak, vegger, gulv og skap. Ikke bare i ett vann, men hun vasker over til slutt i vann tilsatt litt klorin. Gjett om der ble både reint og koselig:)
Da den innvendige delen var unnagjort, ble det utvendig renovering: Det vil si slåing av gress rundt hus og uthus. Gress som hadde fått vokse vilt fra i fjor sommer. Jeg var egentlig dårlig utrustet for slåttonn. Gressset var nemlig opptil halvmeteren høyt, så her ble det å ta i bruk både småljå og storljå. I og for seg er det greie redskaper om en bare har gode muligheter for å holde redskapen kvass. Slipsteinen som i sin tid ble kilt med jernkiler, ble også sprengt av de samme kilene da de begynte å ruste for alvor.
Stort sett fikk jeg slått det området jeg hadde planlagt å slå. Som bildet viser, syntes Embla det var kjempekjekt å sitte på lasset når jeg kjørte bort gresset:)
Det ble koselige dager sammen med Kjerstifamilien og Oddgeirfamilien. Særlig koselig ble middagen sammen med disse og mor. I skrivende stund er det bortimot glemt at automatsikringene hadde store og gjentatte problemer med å tåle belastningen med tilberedningen av den samme middagen. Jeg skal forsøke å komme problemet til livs på min neste tur til nord.
Til forskjell fra tidligere år ble det nesten ikke tatt bilder i år. Fokuset var helst rettet mot det som måtte gjøres. Likevel tenker jeg at bildene på denne sida gir et visst inntrykk av hvordan det var å være i nord i år med barn og barnebarn i nærheten:)
På returen fra Bø var planen vår å skulle besøke noen venner i sommerhuset deres i Gildeskål. Slik ble det også, men bare ei overnatting fordi Guro ble syk der og måtte komme seg heim fortest mulig.
Selv om det ble en arbeidsferie, ville jeg ikke ha vært verken turene til og fra eller oppholdet foruten!
Torbjørn
Nordlendinger skal etter sigende være maksimalt opptatt av vær, sannsynligvis betinget av at været er en faktor å regne med i det daglige. Til tross for at været har liten eller ingen innvirkning på dagliglivet mitt, er jeg fremdeles nordlending :)
Det har blitt mye vær og værprat, så jeg er tilfreds med å ha byttet til båt med bakvegg. "Aurora" er den til venstre på bildet. Litt lenger ut og til høyre i bildet ligger en annen Saga 32, heimehørende på Karmøya.
