søndag 31. oktober 2010

Med båt på hjernen ...




Egentlig vet jeg ikke hvorfor - bare at slik har det alltid vært! Fra oppveksten husker jeg veldig godt at Oddvar og jeg lekte med båter så snart anledningen bød seg. Båtene var laget av tre og hadde svært varierende utrustning - noen med og noen uten styrehus. Men alle hadde navn etter fiskebåtene i nabolaget!

Framdriften besørget vi via et tynt tau festet i baugen på båtene, og tauet var igjen festet til pinner for å få litt avstand til land:) Datidens båtmotorer var på en eller to sylindere, og vi hadde god trening i å skille de ulike motormerkene fra hverandre, det være seg Union, Wickmann, Rapp eller Volda. Så når vi gikk langs fjæra med båtene våre i tau og pinne, laget vi selvsagt de motorlydene som hørte til den aktuelle fiskebåten. Så kjent var vi med lydene, at om vi så lanternene på en båt i mørket, var det bare å stikke hodet ut og høre lyden for å finne ut hvilken båt det var.

Båten på bildet hette "Ursøy" og ble kjøpt av min far i 1956, 39 fot lang med en 22 hk Volda som noe senere ble byttet i en 30 hk Union. Dette var hans andre fiskebåt.

Men uansett hvor godt jeg likte båt og sjøliv, var rådet fra foreldrene å få seg en utdannelse og derigjennom en fast inntekt. Slik ble det for mitt vedkommende og mange med meg. Selv om det har fått den konsekvensen at de fleste ensidige fiskerikommunene er i ferd med å forsvinne ...

søndag 12. september 2010

Oddvar m/flere på besøk ...


Å være i nord har vært ensbetydende med å dra på kaffebesøk. I og for seg er det ganske hyggelig, men det blir rastløse dager. Derfor har jeg lyttet til kamerat Thom som tenker at de som ønsker å møte han, er velkomne til å besøke han i sommerhuset på Guvåg.

Denne sommeren fikk jeg flere besøk enn i fjor. I tillegg til Oddvar kom en kollega fra tida på Gjesdal ungdomsskole og hans fru på kaffebesøk til meg en ettermiddag ... kjempekoselig. Dessuten skjedde det på en av de få soløktene denne sommeren hadde å by på, slik at vi kunne nyte kaffen under åpen himmel - i garasjeveggen.

Jeg har jo fått hint fra slektninger om at de så ingen ting til meg denne ferien heller. Kan hende får jeg dem på besøk neste sommer? Selv om jeg hadde mange gjøremål denne sommeren også, følte jeg likevel roen ...

Torbjørn

tirsdag 24. august 2010

Å bli sett eller sett på ....


Noen ganger føler en sterkere enn andre ganger at en blir sett på. I begynnelsen av ten-årene var jeg på tur ute i marka - enten for å plukke bær eller for å fiske - sannsynligvis var ærendet det første. Plutselig følte jeg veldig sterkt at jeg ble iakttatt og så meg rundt ...

Oppe i et tre satt et kattedyr. Verken da eller senere har jeg vært i tvil om at det jeg så, var ei gaupe. Jeg kjente hårene i nakken reise seg og la av gårde heimover. Ingen fikk del i opplevelsen. Det tok flere tiår før jeg nevnte det for noen. Ikke før andre så gaupe eller spor etter den ...

En sommermorgen i nord var jeg ute for å tømme gruten av kaffekjelen. Også da fikk jeg følelsen av at noen så på meg. Ca 40 meter unna stod en velvoksen elg og tok meg i øyensyn. Ingen av oss følte noen redsel eller uro. Jeg fikk anledning til å hente kameraet og forevige tilskueren. Også senere samme dagen var elgen å se.

Den forsvant først etter at Oddgeir og Mathias kom på besøk med hunden. Da forsvant den og var ikke mer å se denne sommeren ...

Torbjørn

søndag 22. august 2010

Mot nord ....

..... i år som i fjor og mange år før det igjen. Dette året ville jeg imidlertid kjøre en vei jeg aldri har kjørt før - over Hardangervidda, Hallingdalen og Valdresflya. Det ble en flott tur selv om jeg ikke alltid var i stand til å plassere meg selv på et tenkt Norgeskart. Heldigvis sørget GPS'en for at veivalget ble riktig - selv om jeg av og til lurte på om jeg virkelig var på rett vei.

Da termometeret viste bare + 3 grader over Valdresflya, var det også litt rart. Allerede nå kan jeg røpe at over Kråkmofjellet i Nordland var temperaturen bare + 4. Og da jeg var i Ryggedalen i min heimkommune, viste termometeret kun 3,5 grader!
Uansett er det en god følelse å være tilbake ved røttene selv om jeg av erfaring vet at ukene nordpå vil inneholde mye jobbing. "Slåttonn light" får jeg kalle det sikreste innslaget, noe plen, men også en god del naturtomt skal slås og gjøres fin. Våren nordpå hadde i likhet med store deler av landet vært kjølig, så denne oppgaven falt enklere i år enn i fjor.
I år hadde bislagtaket allerede på ettervinteren begynt å gi etter for nedbøren, så her måtte det reparasjoner til. En oppgave jeg fant klokest å sette bort til mer profesjonelle. Litt malingsarbeid hører også med. Men i ettertid føler jeg at jeg koste meg med dette arbeidet også. Det er ganske godt i ettertid å tenke at det som var planlagt på forhånd, også ble gjennomført.
Torbjørn


mandag 17. mai 2010

Mennesker jeg møtte ...

... på båttur 12. til 16. mai.

På forrige båttur lovte jeg lutefiskmiddag til 6 personer på Erøy denne turen. Og slik ble det også .. det vil si med den forskjellen at det ble servering til 10 personer! Ettersom maten ble inntatt i bortimot taushet, tillot jeg meg å tenke at den smakte. Slik var også tilbakemeldingen da det meste var satt til livs:)



En av "middagsgjestene" var Rolf. Han trakterer sitt trekkspill med det største alvor. Ikke én mine fortrekkes mens han er konsentrert om oppgaven. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle ønske at alle elevene mine hadde Rolf's evne til konsentrasjon.


Uansett er han en herlig person som det er en sann glede å treffe og få anledning til å "drøse" med.



Og så denne lille frøkena da ... seks og et halvt år gamle Julia fra Kopervik. Hun hadde en utrolig evne til å finne seg venner og også holde disse engasjert med alle mulige og umulige oppgaver:) I følge faren var hun "attpåklatten" da søstrene hennes var hhv 19 og 23 år. Uansett var hun fargeklatten som det er lett å huske videre ...


Også været gjorde dette til ei fin båthelg. Mye solskinn og rimelig fin temperatur der ikke vinden fikk regjere. På lørdag kveld kom imidlertid regnet. Og det fortsatte natt til søndag og søndag med. Bestemmelsen var imidlertid å ta på heimtur søndag morgen, og slik ble det også. Erøy er en nydelig plass i godvær, men du verden så trist det blir når regnet henger seg fast i fjellene rundt.



Torbjørn