Skatollet . . .

Jeg er vokst opp i ei tid da det var viktig å ta vare på omtrent alt, gjenbruke og attpåtil lagre med tanke på eventuelt seinere bruk. "En kan aldri vite" var omkvedet. Mørkloftet ble på en måte et slags "fjernarkiv". Mange tanker og hendelser har kommet tilbake og mint om akkurat dette.

Av erfaring lærte jeg at når ting havnet i fjernarkivet, ble de aldri mer tatt i bruk. Derfor ble jeg en talsmann for at en kunne like gjerne kvitte seg med ting i stedet for å arkivere. Andre ganger gjorde flytting at en solgte eller ga bort ting en rett og slett ikke hadde plass til. Den skjebnen led et 70-talls skatoll . . .

Tidsvis har tanken på skatollet kommet tilbake. Og tidlig i sommer fikk jeg for meg at jeg ville "ha tilbake" et slikt skatoll og plassere det i sommerhuset i Vesterålen. Der ville det i tillegg passe perfekt sammen med diverse 70-talls møbler i teak. På finn.no fant jeg noen slike, men ingen i rimelig nærhet. Før jeg plutselig så et på Jungeltelegrafen på vol.no. Selgeren bodde bare 10 - 12 km av gårde! "Solgt" lød svaret på min sms-henvendelse. Ja, ja - lite å gjøre med det.

Plutselig en dag fikk jeg imidlertid ny sms fra den samme selgeren. De hadde enda et slikt skatoll, så dersom jeg fremdeles var interessert, var det bare å komme innom. Klart jeg var interessert: En 500-lapp ble byttet mot et 70-talls skatoll, og jeg var aldeles tilfreds:)

Torbjørn

Wendy og jeg . . .

Jeg har lenge syslet med tanken om å kjøpe en liten båt til bruk nordpå - for å ta barndommens turer i reprise, men også for å legge til rette for barn og barnebarn. I mitt hode måtte en rotasjonsstøpt båt på ca 10 fot være ideell.

Som tenkt, så gjort - "Wendy" ble kjøpt av Lasse på Gressvik høsten 2010. Etter hvert ble også henger kjøpt - kunne jo ikke ha denne på biltaket. Til sist ble også en miljøvennlig 6-hesters påhengsmotor kjøpt av Rune i Gamle Fredrikstad. Lykken var komplett:)

Turen nordover gikk aldeles fint - uten protester fra "Wendy". 20. juni kunne vi parkere på Snarset. Båt, motor og henger ble plassert i garasjen - mange gjøremål før jeg kunne tillate meg litt privatliv langs fjæra. Men omsider lå det til rette for det også: Overraskelsen ble stor da jeg oppdaget at motoren hadde kort stamme. Motoren "slo luft", og det ble lite fart. I tillegg likte jeg ikke at bunnen i båten var så elastisk. Tre små turer ble det anledning til.

Men en erkjennelse hadde slått rot: Dette var ingen båt for meg! "Wendy" ble annonsert til salgs på "Jungeltelegrafen" hos VOL og solgt i løpet av noen timer. Da hadde fire kjøpere meldt seg, så egentlig hadde jeg tre båter for lite. Turen heimover ble derfor med henger - må jo ha båt nordpå. Da jeg var reiseklar, var "ny" båt allerede kjøpt, men det er en annen historie.

Torbjørn